Dalmatiner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| «inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
| Dalmatiner | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||
| Alternative navn | ||||||||||
| dalmatinac | ||||||||||
| Hundetype | ||||||||||
| drivende hund | ||||||||||
| Opprinnelsesland/område | ||||||||||
| Kroatia | ||||||||||
| Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
| Bruksegenskaper | ||||||||||
| familiehund, jakthund | ||||||||||
| Forventet livsløp | ||||||||||
| 9-11 år | ||||||||||
| Størrelse | ||||||||||
| stor (24-32 kg) | ||||||||||
| Rasen passer for | ||||||||||
| alle, aktive | ||||||||||
| Andre hunderaser | ||||||||||
| Alfabetisk raseliste | ||||||||||
| Gruppevis raseliste |
Dalmatiner (FCI #153) er en stor hunderase som flere mener kan stamme fra provinsen Dalmatia i Kroatia, men opprinnelsen er svært omdiskutert. Hundens kjennetegnes ved sin hvite pels med flekker i svart eller brunt.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Dalmatinerens opprinnelse er svært omdiskutert. Den synes imidlertid å være en svært gammel rase. En av teoriene omkring dalmatinerens opprinnelse har vært at den ble ført til vesten med romanifolket, da disse utvandret fra India. Indiske forskere og kynologer har også lansert en teori om at Dalmatiner og Rajapalayamhund er nært beslektet.
Dalmatineren kom til Frankrike og England på midten av 1700-tallet, og ble et fast tilbehør for datidens heste-ekvipasjer, derav navnet «coach dog». Til å begynne med var de med som vakthunder og passet både hestene og eierens eiendeler på reiser, mens senere ble de en ren dekorasjon til fintfolks kjøretøyer. Til tross for at dalmatinerens arbeidsoppgave som vognhund nå er forsvunnet, har den bevart sin forkjærlighet for hester.
[rediger] Utseende, anatomi og fysikk
Velbalansert, tydelig flekket, sterk, muskuløs og livlig hund. Velproporsjonert, ikke grov eller tung. Skal kunne bevege seg raskt med stor utholdenhet. Dalmatineren er åpen og vennlig, ikke sky eller tilbakeholdende, og uten nervøsitet og aggressivitet.
Flat skalle som er ganske bred mellom ørene, velformet ved tinningene. Lett pannefure. Helt rynkefri. Moderat, men tydelig stopp. Sort nesebrusk hos den sortflekkete variant, brun hos den brunflekkete. Kraftige kjever. Jevne og hvite tenner. Saksebitt.
Moderat innbyrdes avstand mellom øynene som er middels store, runde, klare og funklende med et intelligent og våkent uttrykk. Mørk brune øyne hos den sortflekkete variant, mellombrun til ravfarget hos den brunflekkete. Høyt ansatte ører, middels store og temmelig brede ved basis. Ligger inntil hodet. Smalner gradvis til en avrundet spiss. Tynne og myke, tegningene godt oppbrutt, foretrekkes godt flekket.
Helt rette forben, med kraftig og rund benstamme helt til potene. Kraftige, muskuløse og tørre bakben. Sett bakfra er bakbena rette og parallelle. Godt vinklede. Runde og faste poter med godt hvelvede tær (kattepoter).
Rett og kraftig rygg. Meget lett fallende kryss. Godt markert forbryst sett i profil.Godt opptrukket underlinje mot lenden. Halen rekker omtrent til hasene. Kraftig ved ansatsen og gradvis tynnere mot spissen, aldri grov. Ansatt verken for lavt eller for høyt. I hvile bæres hengende og svakt oppoverbuet i nederste tredjedel. Under bevegelse bæres litt høyere enn rygglinjen, men aldri rett opp eller ringlet. Flekker ønskelig.
Helt frie, jevne, kraftfulle og rytmiske bevegelser med stor skrittlengde og godt driv bak. Parallelle bevegelser sett bakfra, bakbena settes i sporet av forbena.
Pelsen til en dalmatiner skal være kort, hard, tett, glatt og glansfull. Grunnfargen er ren hvit. Dypt sorte flekker hos sortflekkete hunder, leverbrune hos brunflekkete. Flekkene skal ikke flyte sammen, men være runde, klart avgrensede og godt fordelt. De skal være 2 - 3 cm i diameter, men mindre på hodet, halen og lemmene. Tegningene på ørene godt oppbrutt, foretrekkes godt flekket.
Mankehøyde: Hannhunder: 56-61 cm., tisper: 54-59 cm
[rediger] Bruksområder
Dalmatiner regnes som en god familiehund og delvis også som vakthund. Den har godt utviklet luktesans og kan bli en svært god sporhund. Rasen er tynnpelset og tåler ikke kulde særlig godt, men den har egenskaper som både kjerrehund og kløvhund.
[rediger] Lynne og væremåte
Dalmatiner passer best sammen med aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den er flink med barn, men relativt stor og kan være voldsom i lek, så barna bør ikke være for små. Den regnes ellers som kjælen, tilpasningsdyktig og lettlært.
Generelt er rasen livlig og trenger daglig å få utløp for sin energi, uten at den derved trenger spesielt store mengder mosjon. Rasen er rask og utholdende og en god turkamerat.
[rediger] Annet
Rasen regnes som sunn. Hofteleddsdysplasi og en mange andre arvelige sykdommer forekommer sjelden hos dalmatiner. Av hudsykdommer og allergier er forekomsten som gjennomsnitt hos andre raser. Arvelig døvhet, som finnes hos dalmatiner, har blitt mindre vanlig med årene.
