Dag Ramsøy Bryn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dag Ramsøy Bryn (født 17. mars 1909 i Kristiania, død 11. april 1991 i Tvedestrand) var en norsk politiker (Ap) og diplomat. Han markerte seg som en sterk tilhenger av NATO.

Bryn arbeidet i nesten 30 år i den norske utenrikstjenesten og var statssekretær i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Han spilte en viktig rolle i utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i tiåret etter den annen verdenskrig, og var en konsekvent forkjemper for norsk deltakelse i NATO. I den begynnende diskusjon om mulig utplassering av atomvåpen på norsk jord hørte Bryn med til den gruppering – med Haakon Lie i spissen – som støttet utplassering.

Han var sønn av Sjømannsskolebestyrer i Bergen Zakarias Bryn (1880–1943) og Ragna Emilie Danelius (1883–1949). Bryn vokste opp i Kristiania og Bergen. Han tok examen artium 1927, studerte deretter psykologi og ble cand.mag. 1932. Samme år utgav han skriftet Mennesketyper og i 1934 Tidens psykologi i grunndrag. I 1935–41 var han ansatt som yrkesveileder i Oslo arbeidskontor. Under den annen verdenskrig deltok han i de norske styrker i Storbritannia og kom hjem som midlertidig kaptein. Bryn ble i 1952 den første ambassadør til det nye Vest-Tyskland, stasjonert ved Norges ambassade i Bonn.[1] Fra 1954 til 1957 var han statssekretær. I januar 1958 ble han ambassadør ved Norges ambassade i Beograd i Jugoslavia. Bryn ble i Beograd til 1963, og etter to år som ambassadør ved Norges ambassade i Bern i Sveits, kom han hjem og var inspektør for utenrikstjenesten 1965–68. Deretter var han ambassadør ved Norges ambassade i Rabat (med sideakkreditering til Alger, Tunis og Tripoli) til 1971, da han ble stilt til rådighet for Utenriksdepartementet og bestyrte flere utenriksstasjoner på midlertidig basis inntil sin avgang 1976.

Bryn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1959 og hadde Deltagermedaljen med rosett og storkors av flere utenlandske ordener.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dag Bryn i Norsk Biografisk Leksikon