Gressmott
Gressmott | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Crambidae Latraille, 1854 | |||
Populærnavn | |||
Gressmott (gressmøll) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Gruppe | Apoditrysia | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 11 600, 100 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler utenom Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Gressmott (Crambidae) er en artsrik familie av små til middelsstore sommerfugler. De er beslektet med mott (Pyralidae) og ble tidligere regnet som en undergruppe av denne familien, men det er nå vanlig å regne dem som en familie for seg. I likhet med mottene har de høreorganer på undersiden av bakkroppen, men disse er noe forskjellig oppbygd i de to gruppene. De er derfor blitt skilt i to familier. De fleste gressmøllene er brunlige eller gulaktige, men noen mer fargerike grupper finnes også. Flesteparten av artene har larver som borer inne i strå i gressfamilien (Poaceae), men det finnes en del unntak. Underfamilien kålmott (Evergestinae) lever på korsblomstfamilien (Brassicaceae). Underfamilien Nymphulinae omfatter de eneste sommerfugl-artene i vår fauna med larver som utvikler seg under vann.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Gressmottene er små til mellomstore (vingespenn gjerne 15–40 mm) møll, vanligvis slankbygde, ofte blekt grålig fargede. Mange har en perlemorsaktig glans. Hodet er forholdsvis lite med runde, litt utstående fasettøyne, palpene er lange og fremoverrettede, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er velutviklet. Forvingene er mer eller mindre trekantede, ganske smale hos underfamilien Crambinae, gjerne bredere hos de andre underfamiliene. Bakvingene er brede, som oftest blekt fargede. Beina er middels lange, slanke, med markerte sporer. Bakkroppen er slank, mer eller mindre sylindrisk.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Mange av artene har larver som lever på gressfamilien (Poaceae) eller halvgressfamilien (Cyperaceae). Underfamiliene kålmott (Evergestinae) og Cybalomiinae er knyttet til korsblomstfamilien og Capparidaceae. Ellers lever noen arter på brennesler (Urtica spp.). Larvene til underfamilien Crambinae lever i silkerør ved roten av ulike slags gress, der de spiser inne i strået over eller under bakkenivå. Midliinae borer i palmer (Araceae), mens Musotiminae lever på bregner. Artene i underfamiliene Nymphulinae og Schoenobiinae er de eneste akvatiske sommerfuglene. Larvene til Nymphulinae ligner på vårfluelarver, og spinner som disse et hus av plantedeler som de bærer med seg. De lever under vann på forskjellige vann- og sumpplanter. Schoenobiinae borer i stenglene til ulike slags sump-gress. Hos slekten Acentria er hunnene vingeløse og lever under vann. De fleste generasjonene består bare av parthenogenetiske hunner, men om høsten blir det produsert en generasjon av vanlig kjønnede individer der hannene har vinger. De store underfamiliene Pyraustinae og Spilomelinae kan leve på mange ulike plantegrupper, mens Scopariinae spesialiserer seg på moser og kråkefotplanter. Noen gressmøll kan foreta lange vandringer, og en del arter som normalt bare formerer seg i Sør- og Mellom-Europa dukker av og til opp i Norge.
Skadedyr
[rediger | rediger kilde]Gress er viktige kulturplanter, og det er derfor ikke overraskende at en artsrik familie der mange av artene lever på gress omfatter noen skadedyr. Den viktigste skadearten i tempererte områder er maispyralide Ostrinia nubilalis, som egentlig stammer fra Europa, men som har gjort seg mest bemerket som skadedyr i Nord-Amerika. Den kan angripe mange forskjellige planter, men gjør først og fremst skade på mais. I Norge er den bare funnet én gang, som en tilfeldig immigrant. I Afrika er arten Chilo partellus et viktig skadedyr på mais. Familien gjør ikke bare skade på gress. Det er også kjent angrep på blant andre bananer, palmer, gresskar, tomater, kaffe og bartrær.
Systematisk inndeling / norske arter
[rediger | rediger kilde]- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen Obtectomera
- Overfamilien Pyraloidea
- Familien Gressmott, Crambidae
- Underfamilien Cathariinae
- Underfamilien Crambinae – 1800 arter, 36 i Norge
- Slekten Chilo Zincken, 1817 – én art i Norge
- dunkjevlenebbmott, Calamotropha paludella (Hübner, 1824) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter
- vandrenebbmott, Euchromius ocellea (Haworth, 1811)
- Slekten Platytes Guenée, 1845 – to arter i Norge, blant andre:
- dvergnebbmott, Platytes cerussella (Denis & Schiffermuller, 1775) - Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Catoptria Hübner, 1825 – åtte arter i Norge, blant andre:
- sanddynenebbmott, Catoptria fulgidella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- glansnebbmott, Catoptria lythargyrella (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Pediasia Hübner, 1825 – fire arter i Norge, blant andre:
- rappnebbmott, Pediasia contaminella (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- stripenebbmott, Pediasia fascelinella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Agriphila Hübner, 1825 – åtte arter i Norge, blant andre:
- sandnebbmott, Agriphila latistria (Haworth, 1811) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- årenebbmott, Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758)
- Slekten Crambus Fabricius, 1798 – ti arter i Norge, blant andre:
- svart nebbmott, Crambus heringiellus Herrich-Schäffer, 1848 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- starrnebbmott, Crambus silvella (Hübner, 1813) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- sumpnebbmott, Crambus uliginosellus Zeller, 1850 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Underfamilien Cybalomiinae
- Underfamilien Dichogamiinae
- Underfamilien kålmott, Evergestinae – 140 arter, 5 i Norge
- Slekten Evergestis Hübner, 1825 – fem arter i Norge, bl.a.:
- Underfamilien Glaphyriinae
- Underfamilien Heliothelinae
- Underfamilien Linostinae
- Underfamilien Midilinae
- Underfamilien Musotiminae
- Underfamilien Noordinae
- Underfamilien Nymphulinae – 5 arter i Norge
- flekkdammott, Elophila nymphaeata (Linnaeus, 1758)
- hvit dammott, Acentria ephemerella (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Cataclysta lemnata (Linnaeus, 1758)
- vasspestdammott, Parapoynx strationata (Linnaeus, 1758) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- porselensdammott, Nymphula nitidulata (Hufnagel, 1767)
- Underfamilien Odontiinae – 2 arter i Norge
- Metaxmeste phrygialis (Hübner, 1796)
- Metaxmeste schrankiana (Hochenwarth, 1785)
- Underfamilien Pyraustinae – 1400 arter, 29 i Norge
- Slekten Udea Guenée, 1845 – åtte arter i Norge
- marimjelleengmott, Opsibotys fuscalis (Denis & Schiffermüller, 1775)
- Slekten Loxostege Hübner, 1825 – tre arter i Norge
- Slekten Pyrausta Schrank, 1802 – fem arter i Norge, blant andre:
- blodengmott, Pyrausta sanguinalis (Linnaeus, 1767)- Arten blir vurdert som Kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Sitochroa Hübner, 1825 – to arter i Norge
- grønn engmott, Sitochroa palealis (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Phlyctaenia Hübner, 1825 – to arter i Norge
- jordengmott, Algedonia terrealis (Treitschke, 1829)
- pudderengmott, Psammotis pulveralis (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- maispyralide, Ostrinia nubilalis (Hübner, 1796)
- flekkengmott, Ostrinia quadripunctalis (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- gullrisengmott, Anania funebris (Ström, 1768)
- nesleengmott, Anania hortulata (Linnaeus, 1758)
- Slekten Paratalanta Meyrick, 1890 – to arter i Norge
- knoppurtengmott, Paratalanta hyalinalis (Hübner, 1796) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Paratalanta pandalis (Hübner, 1796)
- Underfamilien Schoenobiinae – 3 arter i Norge
- kjempesivmott, Schoenobius gigantella (Denis & Schiffermuller, 1775) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- flekksivmott, Donacaula forficella (Thunberg, 1794) – Arten blir vurdert som Sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Donacaula mucronella (Denis & Schiffermuller, 1775)
- Underfamilien Scopariinae – 14 arter i Norge
- Slekten Scoparia Haworth, 1811 – fem arter i Norge, blant andre:
- rotstrekmosemott, Scoparia basistrigalis Knaggs, 1866 – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Gesneria centuriella (Denis & Schiffermuller, 1775)
- Slekten Eudonia Billberg, 1820 – sju arter i Norge, blant andre:
- eikeskogsmosemott, Eudonia laetella (Zeller, 1846) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- blek mosemott, Witlesia pallida (Curtis, 1827) – Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Slekten Scoparia Haworth, 1811 – fem arter i Norge, blant andre:
- Underfamilien Spilomelinae – 3800 arter, 5 i Norge
- kjempeengmott, Pleuroptya ruralis (Scopoli, 1763)
- Agrotera nemoralis (Scopoli, 1763)
- beiteengmott, Diasemia reticularis (Linnaeus, 1761) – Arten blir vurdert som Sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter fra 2010
- Palpita vitrealis (Rossi, 1794)
- smalengmott, Nomophila noctuella (Denis & Schiffermuller, 1775)
- Underfamilien Wurthiinae
- Familien Gressmott, Crambidae
- Overfamilien Pyraloidea
- Gruppen Obtectomera
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata – Homoneura
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
- Nettsiden Norges sommerfugler: [1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) mott – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) mott i Encyclopedia of Life
- (en) mott i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mott hos Artsdatabanken
- (sv) mott hos Dyntaxa
- (en) mott hos Fauna Europaea
- (en) mott hos ITIS
- (en) mott hos NCBI
- (en) Kategori:Crambidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Crambidae – detaljert informasjon på Wikispecies