Giovanni Antonio Scopoli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giovanni Antonio Scopoli

Giovanni Antonio Scopoli (latinisert Johannes Antonius Scopoli; født 3. juni 1723 i Cavalese i Val di Fiemme i Tirol, død 8. mai 1788 i Pavia) var en lege og naturhistoriker fra Tirol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Scopoli ble født som sønn av en advokat av italiensk herkomst. Han tok en grad i medisin ved Universität Innsbruck.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Flora Carniolica (1760)

Han praktiserte som lege i Cavalese og Venezia. Mye av tiden tilbrakte han i Alpene, hvor han samlet planter og insekter. Så arbeidet han som lege ved kvikksølvgruvene i Idrija, en liten slovensk by i Habsburgerriket i 16 år.

Han var også i to år privatsekretær for den katolske fyrdtbiskop av Seckau, biskop Leopold Ernst von Firmian.

I 1761 utga han De Hydroargyro Idriensi Tentamina om symptomene på kvikksølvforgiftning blant gruvearbeidere.

Scopoli brukte tid på å studere den lokale naturhistorien, og utga Flora Carniolica (1760), så vel som et større verk om insektene i Krain, Entomologia Carniolica (1763). Han utga også en serie Anni Historico-Naturales (1769–72), som blant annet inneholdt de første beskrivelsene av fugler fra flere samlinger.

I 1769 ble Scopoli professor for kjemi og metallurgi ved gruveakademiet i Schemnitz (nå Banská Štiavnica, Slovakia), og i 1777 overført til universitetet i Pavia. Han ble en bitter rival av Lazzaro Spallanzani som ble anklaget for å stjele spesimener fra museet i Pavia. Spallanzani ble stilt for retten, og den langvarige rettssaken endte med frifinnelse. Scopoli døde av slag kort tid etter Spallanzanis frifinnelse.

Hans siste verk var Deliciae Flora et Fauna Insubricae (1786–88), som også inneholdt vitenskapelige navn til fugler og pattedyr beskrevet av Pierre Sonnerat.

Plante-alkaloidet scopolamin ble først funnet i slekten Scopolia som er oppkalt etter ham. Autornavnet Scop. brukes på taksa han har beskrevet.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Flora Carniolica (1760) — flora for Krajn
  • De Hydroargyro Idriensi Tentamina (1761) — medisinsk verk om kvikksølgforgifning blant gruvearbeidere.
  • Entomologia Carniolica Vienna: Trattner. (1763) — stort entomologisk verk med mange nye species.
  • Joh. Ant. Scopoli der Arzneywissenschaft Doktors, Ihro... Majest. Cameralphysici in der Bergstadt Idria ... Einleitung zur Kenntniß und Gebrauch der Foßilien, Hartknoch4031 Göttingen : Niedersächsische Staats- und UniversitätsbibliothekRiga (1769). Doktortese.
  • Anni Historico-Naturales (1769—72) — Her er også beskrivelse av nye fugler.
  • Flora Carniolica exhibens plantas Carnioliae indigenas et distributas in classes, genera, species, varietates, ordine Linnaeano (1772). — A revised second edition of the first elaborate description of the flora of Krain, Austria, undertaken when Scopoli lived in Idrija. It has 66 plates engraved by J. F. Rein after original drawings by Scopoli. Whereas the unillustrated first edition of 1760 of 600 pages had no binary names for the plant species, this edition has binary names and is written in the Linnaean tradition in all other respects as well.
  • Introductio ad historiam naturalem, sistens genera lapidum, plantarum et animalium hactenus detecta, caracteribus essentialibus donata, in tribus divisa, subinde ad leges naturae. Prague. (1777) – masterwork of natural history describing world genera and species.
  • Fundamenta Botanica Praelectionibus publicis accomodata. Papiae, S. Salvatoris (1783)- A botanical classic with ten engraved plates each depicting ten to sixteen exact drawings.
  • With Pierre Joseph Macquer, – Dizionario di chimica del Sig. Pietro Giuseppe Macquer…Tradotto dal francese e corredato di note e di nuovi articoli... Pavia: printed at the Monastery of San Salvatore for G. Bianchi (1783—84) -The chemist Joseph Macquer's Dictionnaire de chymie, the first dictionary of theoretical and general chemistry was written it in haste and concerned about his reputation, Macquer published it anonymously in 1766. Its huge success prompted the preparation of a revised second edition (1778). Then Scopoli translated and extensively augmented it. A second edition of the translated work, without fuurther additions was published in Venice in 1784–85.
  • Deliciae Flora et Fauna Insubricae Ticini (1786–88) – an account including new descriptions of the birds and mammals collected by Pierre Sonnerat on his voyages.