Annibale Padovano
| Annibale Padovano | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1527[1][2][3][4] Padova | ||
| Død | 15. mars 1575[1][5][6][7] Graz | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Pipeorgel, orgel | ||
Annibale Padovano (1527–1575) var en italiensk komponist og organist fra seinrenessansens venetianske skole. Han var en av de første som utviklet toccataformen for klaviaturinstrumenter.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Lite er kjent fra Padovanos tidlige liv, men 30. november 1565 ble han ansatt som førsteorganist i San Marco di Venezia. På denne tiden ble Claudio Merulo ansatt som andreorganist ved Markuskirken. Med to organister kunne de spille samtidig på de to orglene i den store katedralen og på den måten emulere dobbeltkorteknikken de allerede hadde tatt i bruk.
Padovano forlot Venezia i 1566 og reiste til det habsburgske hoffet. Merulo overtok da posten som førsteorganist og Andrea Gabrieli ble andreorganist. Padovano ble musikkdirektør i Graz i 1570 og døde der fem år senere.
Musikk og påvirkning[rediger | rediger kilde]
Padovano publiserte en motettebok, en messebok og to madrigalbøker, men er mest kjent for sin instrumentalmusikk. Han var en av de første som komponerte ricercarer, en tidlig form for fuger. Mest kjent er han for sine toccataer, de første eksemplene på toccataer i den moderne betydningen, dvs en improvisatorisk, svært ornamentert komposisjon. De inneholdt vanligvis imiterende passasjer mellom improvisatoriske avdelinger og endringer i taktart fra dobbel til trippel takt slik det senere gjøres i den venetianske skolen.
I Bayern komponerte Padovano en stor messe for tre kor med åtte stemmer hver, altså 24 stemmer totalt. Anledningen var sannsynligvis bryllupet til hertug Wilhelm av Bayern og Renata av Lorraine. Stykket er spilt inn av Huelgas Ensemble under ledelse av Paul Van Nevel.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119105683, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator CFIV125696, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1761947[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Annibale, Trove person-ID 994837[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 93850[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 139305035[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Padovano,_Annibale, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Christian Fastl: «Padovano, Annibale» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
- "Annibale Padovano", i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4