Charles Nungesser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Charles Nungesser

Charles Eugene Jules Marie Nungesser (født 15. mars 1892 i Paris, antatt dødsdato 8. mai 1927 i Atlanterhavet) var en fransk eventyrer og et flygeress under første verdenskrig.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Nungesser vokste opp i Paris der han studerte ved École des Arts et Métiers. Interessene for studier var ikke store og han tilbragte en stor del av sin studietid med andre aktiviteter. Etter avsluttet skolegang reiste han til Syd-Amerika for å lete etter en slektning som han ikke hadde hørt fra på et par år. Etter at han hadde tilbragt en tid i Rio de Janeiro søkte han seg videre til Buenos Aires der han fikk arbeide som bilmekaniker. Hans arbeide førte ham til motorsporten som racerbilfører og han ble mer og mer opptatt av dette.Ved utbruddet av Første verdenskrig brøt han opp og vendte tilbake til Frankrike og meldte seg til tjeneste ved kavaleriet Da hans tropp ble overfalt av en tysk tropp ble hans overordnede oppmerksom på hans evner og initiativ. For sin deltakelse i denne trefningen fikk han Médaille militaire, og hans ønske om å ble overført til flyvåpenet innvilget.

Etter flyverutdannelse ble han plassert i de franske luftstridskreftene. Allerede under et av sine første oppdrag lykkedes han i å treffe et tysk Albatros og han fikk det franske krigskorset. Etter at han en stund hadde vært ved Escadrille N.65, blev han overført til den fransk-amerikanske enheten Escadrille Lafayette som fransk sambandsmann mellom de amerikanske pilotene og den franske ledelsen av Escadrillen.

Til tross for at Nungesser var en høyt dekorert militærflyger fikk han flere ganger refselser. Han forsvant flere ganger fra sin militærtjeneste for å slå seg ned på forskjellige barer i Paris. Dessuten gjennomførte han flere flyvninger til tross for at var satt under flyforbud. Han blev flyveresss i april 1916, da han hadde registrert sin femte nedskytning. Dette medførte at han ble kjent for den franske almenheten og da hans seire økte blev han i folkets øyne en helt. Helteglorien gjorde at den militære ledelsen til en viss grad måtte se gjennom fingrene når han uten tillatelse uteblev fra tjenesten. Under sin tid som kampflyver var Nungesser med i flere havarier og ulykker og på grunn av skadene hadde han periodevis behov for hjelp for å ta seg ombord i flyet. Hans verste havari inntraff i januar 1916, da han brakk begge benene.

Hans sluttresultat fra krigen var 43 bekreftede nedskytninger. Det plasserte han som det tredje franske flyveresset etter René Fonck og Georges Guynemer. Han ble dekorert med medaljer fra Frankrike, Belgia, Montenegro, USA, Portugal, Russland og Serbia.

Etter fredsslutningen i 1918 forsøkte han å starte egen flyverskole men fikk ikke elever nok og han måtte gi opp. Han bestemte seg for å dra til USA, der flere piloter fra krigen arbeidet med flyoppvisninger. Her pågikk det flere filminnspillinger hvor det var bruk for dyktige flyvere og stuntpiloter og Nungesser dro til California. Han fikk bl. a arbeide i filmen The Dawn Patrol. Under oppholdet i USA hørte han om Orteigprisen og han innså at han med det rette flyet skulle kunne legge beslag på hele prisen på 25 000 dollar. När han returnerte til Frankrike med båt sa han til sine venner som avskjed at på den neste reise til USA skulle komme luftveien.

Under båtturen tilbake funderte han på hvordan han skulle gjennomføre sin flyvning. Han kontaktet Pierre Levasseur som fikk i oppdrag å løse flyproblemet. Han overtalte François Coli til bli andrepilot og navigatør. Levasseur konstruerte flybåten Levasseur PL 8 som var forsynt med ekstra store bensintanker foe å klare en flyvning over Atlanterhavet. Flyet ble malt ide farger som som Nungesser hadde hatt på sitt fly under krigen og ble døpt White Bird.

Alle forberedelser var avklart innen start og den 8. mai 1927 startet Nungesser og Coli fra Paris. Under flyvningen ut mot kysten observeres deres fly av flere tilskuere på marken. Man ser flyet forlate kysten, men siden opphører alle spor etter flyet og besetningen. Når man etter noen dager ikke hører noe fra USA settes det igang en internasjonal leteaksjon. Alle fartøy i området og langs den planlagte ruten blir kontaktet, men uten at noe resultat blir oppnådd. To uker senere lander Charles Lindbergh etter sin soloflyvning over Atlanterhavet i Paris. Han får så mye oppmerksomhet at letingen etter Nungesser og Coli kommer kommer i skyggen. Nungessers mor fikk møte Lindbergh som kunne bekrefte at han ikke hadde sett noe spor etter sønnens fly.

Statue reist til minne om Charles Nungesser, Francois Coli, og Charles Lindbergh, plassert i 1929 ved inngangen til Le Bourget

Spekulasjoner[rediger | rediger kilde]

Flere ulike spekulasjoner on hva som hadde hendt med Nungesser og Coli har i ettertid blitt lansert. NBC viste i sin serie Unsolved Mysteries i 1989 en teori at flyet hadde nådd USA og havarert i et skogsområde i Maine. Som bevis hadde man iakttagelser fra en person som i 1927 hadde hørt et fly som fløy over området samt et kraftig smell da flyet havarerte mot marken. Flere år etter havariet fant en jeger en flymotor. Med disse to indisier gjorde NBC en ettersøkning i området og man fant rester etter en flykropp. Om delene kom fra det savnede Levasseurflyet kunne ikke bekreftes.

Forfatteren Clive Cussler og organisasjonen NUMA har framført teorier om at de kan ha navigert feil og havarert i Saharaørkenen. Men de fleste flyhistorikere anser at Nungesser og Coli havarerte i Atlanterhavet, og at flyet ligger på havets bunn.

Filmer[rediger | rediger kilde]

I 1970 kom den franske filmen Les as des as med Jean-Paul Belmondo i rollen som Nungesser. Filmen bygger på mange legender som ble skapt om Nungesser fra tiden under Første verdenskrig frem til søket etter flyet i 1927. Canadisk TV gjorde i 1999 barnefilmen Dead Aviators, som bruker forsvinningen av Nungessers fly som en bærende del av handlingen.