Cesare Mori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cesare Mori (Pavia, 22. desember 1871Udine, 6. juli 1942) var en «prefetto» (prefekt) før og under fascisttiden i Italia. I Italia er han kjent som «Prefetto di Ferro» (jernprefekten).

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på et barnehjem, og ble anerkjent av sine biologiske foreldre i oktober 1879. Han studerte ved militærakademiet i Torino, men han giftet seg med en kvinne, Angelina Salvi, som ikke hadde medgiften som var fastsatt av de militære reguleringene på tiden, og han måtte trekke seg. I stedet gikk han inn i politiet. Først tjenestegjorde han i Ravenna, så i Castelvetrano i provinsen Trapani (Sicilia), før han dro til Firenze hvor han var visekvestor. Han returnerte til Sicilia med gode resultater, før han tjenestegjorde i Torino som kvestor, og deretter i Roma og Bologna.

I 1921 var han prefekt i Bologna, og var en av få ansatte i politiet som motsatte seg den organiserte kriminaliteten (squadrismo) av fascistbevegelsen. Han trakk seg i 1922, og flyttet med kona til Firenze.

Kampen mot mafiaen[rediger | rediger kilde]

På grunn av sitt rykte som en handlingens mann, ble han i 1925 tilbakekalt til aktiv tjeneste av minister Luigi Federzoni. Han ble utnevnt til prefekt av Trapani, og ankom 6. juni samme år. Der var han bare noen måneder, før Benito Mussolini gjorde ham til prefekt av Palermo 20. oktober 1925. Mori fikk embete til å virke over hele Sicilia, med det formål å utrydde mafiaen på øya. Hvilke metoder han brukte var likegyldig. Han trådte i kraft i denne stillingen 22. oktober samme år, og var virkende frem til 1929.

Mori satte i gang et voldelig angrep på den kriminelle aktiviteten, og slo særlig ned på ransgjenger og lokale bosser. 1. januar 1926 foretok han sin antakelig mest berømte aksjon, okkupasjonen av landsbyen i Gangi, som var en høyborg for diverse kriminelle gjenger. Han beordret Carabinieri og politistyrker til å foreta søk av hvert eneste hus, for å ta småbanditter, laverestående mafiamedlemmer og mistenkte på rømmen. Mori nølte ikke med å ta kvinner og barn som gisler for å tvinge de mistenkte til å overgi seg. Det var tøffe metoder som dette som gjorde at han fikk kallenavnet «jernprefekten».

Taktikken han brukte lignet den man brukte rett etter Italias samling, da man gjennomførte en storstilt anti-kriminalitetskampanje. Denne taktikken ble brukt flittig i de kommende årene. Det var disse metodene som snart brakte frem koblinger mellom mafiabosser og viktige medlemmer av statsapparatet. 16. juni 1929 ble han gjort til senator og kalt tilbake til Roma, mens statspropagandaen i Italia stolt kunne erklære at mafiaen hadde blitt beseiret.

Moris innflytelse[rediger | rediger kilde]

Effektiviteten og verdien av metodene Mori brukte mot mafiaen blir den dag i dag debattert. Hans ukonvensjonelle metoder var utvilsomt effektive, i hvert fall på kort sikt. På den annen side, så var det hovedsakelig småkriminelle som var målet, og man unnlot å ta de virkelig store mafiabossene. Dessuten førte hans metoder til misnøye blant de fattigere, og dette førte igjen til mistro mot staten.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

Som senator fortsatte Mori å følge nøye med på det som skjedde på Sicilia, og han sørget for å holde seg godt oppdatert. Men han hadde ingen innflytelse lenger. I 1932 skrev han sine memoarer. Han gikk av med pensjon og flyttet til Udine i 1941, og døde der året etter. Da var han en glemt figur i landet, og 2. verdenskrig raste.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]