Canadas flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
FIAV 111111.svg Flaggratio: 1:2 (fra 1965).

Canadas nasjonalflagg også kjent som Maple Leaf og l'Unifolié består av et hvitt senterfelt med et stilisert 11-hakket lønnebladrød bunn. Det har vært i bruk siden 1965.

Lønneblader har vært brukt som symbol på Canadas natur i ganske lang tid, i hvert fall siden 1700-tallet. Rødt og hvitt ble stadfestet av George V som Canadas nasjonalfarger i 1921, samtidig som landets våpenskjold ble fastsatt.

Tidligere flagg[rediger | rediger kilde]

Red Ensign som var i bruk fram til 1965.

Fra omkring 1868 og framover brukte Canada en variasjon av red ensign som de facto nasjonalflagg. Tilhørigheten til Storbritannia var her symbolisert ved Union Jack i kantonen, mens det kanadiske ble uttrykt gjennom det sammensatte våpenskjoldet i flaggets frie ende. Våpenskjoldet inneholdt merkene for provinsene Ontario, Quebec, Nova Scotia og New Brunswick. Flagget var først og fremst til bruk på sjøen, som handelsflagg, og bruken av det på land fikk den første tiden ikke offisiell anerkjennelse. Det britiske admiralitetet godkjente den kanadiske red ensign for bruk til sjøs i 1892. Våpenskjoldet i flagget endret seg i takt med at nye provinser sluttet seg til den kanadiske konføderasjonen eller når våpenmerkene deres endret seg. I 1924 ble flagget endret slik at våpenmerket med samlingen av provinsmerker ble byttet ut med våpenet for selve Canada. Samtidig ble flagget godkjent for bruk på den kanadiske regjeringens bygninger utenlands. Offisiell anerkjennelse av flagget som nasjonalflagg på land kom først 5. september 1945. Flagget ble benyttet som nasjonalflagg inntil 1965. I perioden den kanadiske red ensign ble brukt, endret våpenskjoldet seg flere ganger. Lønnebladene endret eksempelvis farge fra grønt til rødt i 1957.

Kongelige flagg[rediger | rediger kilde]

Dronning Elisabeth IIs flagg for Canada
Flagg for Canadas generalguvernør

Dronningens personlige kanadiske flagg ble innført i 1961 og består av fem felter, de samme som finnes i Canadas riksvåpen. De tre første feltene er identiske med det britiske kongelige flagg og har våpenmerker i felter for England (leoparder), Skottland (løve og liljebord) og Irland (harpe), mens det fjerde feltet er byttet ut med Frankrikes tidligere kongevåpen med tre fleur-de-lis (liljer), guleblå bunn. De fire feltene står for de europeiske folkene som anses som grunnleggere av Canada: engelskmenn, skotter, irer og franskmenn. Den nederste tredjedelen av flagget har tre lønneblader, symbol for Canada, røde på hvitt felt. I midten står det en blå blomsterkranset skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

Kronens representant i Canada, generalguvernøren, har et eget flagg som er blått med et gul løve stående på en vulst i Canadas røde og hvite farger. Løven holder et rødt lønneblad. Den gule løven viser forbindelsen til Storbritannia og finnes også i mange andre flagg for generalguvernører i tidligere britiske kolonier som fortsatt deler statsoverhode med Storbritannia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975, side 220
  • Rick Archbold: I Stand for Canada: The Story of the Maple Leaf Flag, 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]