Calorisbassenget

Calorisbassenget også kalt Caloris Planitia er den største kjente formasjonen på Merkurs overflate. Den utgjør et nedslagskrater med diameter på rundt 1 550 km og er omgitt av flere konsentriske ringfjell. Krateret har fått navnet fordi solen ligger nesten rett over dette området hver andre gang Merkur passerer perihelium. Krateret er omgitt av fjellkjeden Caloris Montes, en fjellkjede med nesten 2 km høye topper.

Synlighet

Calorisbassenget ble oppdaget på fotografier tatt av Mariner 10 i 1974. Bassenget befant seg ved terminatoren, linjen som deler planeten i dag- og natt-halvkuler da den ble fotografert av Mariner 10, så derfor var bare halvparten av krateret synlig. Den andre halvdelen har aldri blitt fotografert.

Krateret er ca. 1550 km i diameter og er omgitt av fjellkjeden Caloris Montes som har nesten 2 km høye topper. Innenfor disse fjellen ligger kratergulvet som er fylt med eldgammel lava omtrent som havene på månen. Utenfor fjellene finnes materialer som ble slynget ut av krateret når det ble dannet. Dette materialet og en ring av små kratre strekker seg ca. 1 000 km utenfor Calorisbassenget.

Sammenligning med Europa

Om en meteoroide skulle treffe sentrale Frankrike og danne et krater av Cloris' størrelse, ville krateret og en omkringliggende opp til to meter tykt lag av fragmenter dekke mesteparten av Europa. Sekundære kratre på størrelse med byer ville preget kontinentes utkanter og mindre kratre ville oppstå så langt borte som Russland, Tyrkia og Nord-Afrika.