Buick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En 1950 Buick Roadmaster stasjonsvogn

Buick er et amerikansk bilmerke som eies av General Motors. Buick bygges i USA, Canada og Kina, og selges i USA, Kina, Taiwan og Israel. Merket er GMs eneste USA-baserte merke i det nedre luksussegmentet etter at Oldsmobile forsvant i 2004, selv om GMs svenske datterselskap Saab fyller et liknende segment i både pris og prestisjenivå.

Historie[rediger | rediger kilde]

Louis Chevrolet kjører en Buick Bug i Vanderbilt Cup i 1910

Buick startet som en uavhengig bilfabrikant, Buick Motor Company, stiftet den 19. mai 1903 av skotsk-amerikanske David Dunbar Buick (som oppfant toppventilmotoren, som firmaets suksess var basert på) i Flint, Michigan. I 1904 var selskapet i økonomiske problemer, og ble tatt over av James Whiting, som hentet inn William C. Durant for å styre sin nyervervelse. Buick selv solgte aksjene sine for en liten sum da han forlot selskapet, og døde i svært beskjedne omgivelser førti år senere.

Durant var dyktig, og Buick var snart den største bilprodusenten i USA. Ved hjelp av midler fra dette kjøpte Durant opp en rekke selskaper, og kalte sitt nye selskap General Motors Corporation. Til å begynne med konkurrerte de forskjellige selskapene som utgjorde GM mot hverandre, men snart satte Durant en stopper for det. Han ville at hvert enkelt merke i GM-gruppen skulle henvende seg til forskjellige kjøpegrupper, og i den nye planen var Buick nær toppen, hvor kun luksusmerket Cadillac var mer prestisjefylt.

I 1929 lanserte Buick Motor Division søstermerket Marquette, som var designet som en bro i prisgapet mellom Buick og Oldsmobile. Marquette ble ingen suksess, og forsvant igjen i 1930.

Buick har samme posisjon i GMs modellprogram i dag. Den idéelle Buick-kunden har god råd, men er sannsynligvis ikke fullt så rik at han har råd til en Cadillac, men allikevel ute etter en bil som er litt over gjennomsnittet. Buick er verdens fjerde eldste bilmerke (Oldsmobile var det nest eldste, Mercedes det eldste, og GMC er nå det eldste merket i GM-konsernet, ett år eldre enn Buick og fem år yngre enn Oldsmobile).

Buick fornyet modellprogrammet sitt i 2005. Century og Regal ble erstattet med LaCrosse og LeSabre, mens Park Avenue ble erstattet med Lucerne i 2006. Selskapet vil erstatte begge sine SUV-modeller, Rendezvous og Rainier med Enclave innen 18 måneder, mens minivanen Terraza, som selger dårlig, sannsynligvis vil gå ut av produksjon. Dette vil sørge for at merket sitter igjen med kun tre modeller i 2009.

Gjenkjennelige trekk[rediger | rediger kilde]

Buicks emblem består av tre skjold, hvert av dem posisjonert skrått til høyre for det forrige i en rett linje, inne i en sirkel. Hvis emblemet er i farger er det venstre skjoldet rødt, det midterste hvitt og det høyre blått, men det hvite er noen ganger erstattet med lys grå. Dette merket, kjent som Trishield, ble første gang benyttet i 1959 for modellåret 1960, og representerer de tre modellene i modellprogrammet det året – LeSabre, Invicta og Electra. Skjoldene er hentet fra Buicks familieskjold, som i modifisert form hadde blitt benyttet på Buick-modeller siden 1930-tallet. En versjon av det tradisjonelle merket dukket opp på Electra i 1970-årene.

En annen detalj Buick har blitt kjent for, som kan spores tilbake til 1949, er tre eller fire hull eller luftinntak på forskjermen, bak forhjulene. Kilden til dette var en spesialbygget bil (ikke bygget av Buick, men den personlige bilen til designer Ned Nickles), som i tillegg hadde blinkende lys i hvert hull, som var synkronisert med hver sin tennplugg og simulerte flammene fra eksosuttaket i et kampfly. Kombinert med bombesikte-maskoten, som ble introdusert i 1940-årene, ga hullene i skjermene sjåføren kontroll over et imaginært kampfly. De blinkende lysene ble ikke benyttet i noen produksjonsmodeller fra Buick, men hullene forble som designelementer uten noen funksjon.

De billigere modellene fikk tre hull, mens de dyrere fikk fire. Dette gjorde at toppmodellene var lett gjenkjennelige på veien. Når antallet hull ble like mange på hele modellprogrammet fikk Buick klager fra kjøperne av de dyrere modellene, og i 2003 ble hullene reintrodusert på Buick Park Avenue. Etter at Park Avenue gikk ut av produksjon fortsatte Buick tradisjonen med hull i skjermene på Lucerne. Denne brøt dog med tradisjonen, her refererte antallet hull til motoren i bilen: sekssylindrete modeller hadde seks hull, V8-modellene hadde åtte.

En annen designdetalj fra 1940-årene og frem til et stykke ut på 1970-tallet var sweepspear, en kurvet linje som løp langs hele bilens side. I begynnelsen var dette en kromlakkert gummilist som, etter at den passerte forhjulet, kurvet ned til panelet rett før bakhjulet, og deretter kurvet rundt bakhjulet i en kvart sirkel før den gikk rett bak til baklysene. I totone-farge-perioden på 1950-tallet delte linjen de to forskjellige fargene, og senere var den kurvede linjen indikert av en gummilist, eller en linje banket inn i karosseriplatene.

På 1950-tallet var små, runde kuleformede baklykter typisk for Buick. Tidlig på 1960-tallet ble baklyktene bredere og rektangulære, frem til Buick Skylark og Buick Electra i 1965, som fikk baklykter i full bredde. Siden da har brede baklykter vært et varemerke for Buick.

Buick Special eller Super Sedan, 1951. Et typisk Dollarglis

Et designelement som er typisk Buick, og som oftest dukker opp, er en horisonal, oval grill med mange tynne vertikale kromribber som buler utover. Dette blir av og til kalt Buicks dollarglis, spesielt på tidlige 50-tallsmodeller, som hadde tykke, høyglanspolerte ribber som kunne likne på tenner. Det kan se ut til at Buick dropper dette designelementet i fremtiden til fordel for en ny grill, sett på konseptbilen Buick Velite fra 2004 og Buick Lucerne, som ble introdusert i 2006. Den nye grillen har likheter til griller fra 1980-tallet, for eksempel Grand National.

Buicks V8-motor ble svært populær blant hot-roddere på 1950- og 1960-tallet, på grunn av sine vertikale ventildeksler, i motsetning til de vinklede dekslene på andre V8-motorer. Dette gjorde det mulig å montere Buicks motor på mindre plass, og fortsatt ha lett tilgang for vedlikehold.

Geografisk distribusjon[rediger | rediger kilde]

I motsetning til andre merker fra GM blir ikke Buick solgt over hele verden, selv om merket var mye eksportert frem til for noen få år siden. Noen Buick-modeller ble også bygget i Europa, eller var tilgjengelig i spesielle utgaver på det europeiske markedet, frem til 1996. I Kina før 2. verdenskrig var én av fem biler en Buick. I dag selges de aller fleste eksemplarene i USA og Canada, men Buick har et betydelig marked i noen få andre land:

Buick på New Zealand[rediger | rediger kilde]

Buick ble solgt på New Zealand frem til 2. verdenskrig, og det ble også bygget Buick-modeller på en fabrikk i Petone utenfor Wellington, men Buick ble ikke reintrodusert etter 2. verdenskrig.

Buick i Israel[rediger | rediger kilde]

I Israel importeres Buick av Universal Motors, Ltd. (UMI), som også importerer andre modeller fra GM. I modellåret 2005 ble Buick LeSabre og Buick Rendezvous solgt, mens det i modellåret 2006 er Buick LaCrosse og Buick Lucerne som selges sammen med Rendezvous.

Buick i Midtøsten[rediger | rediger kilde]

Buick ble solgt i Midtøsten frem til Buick Roadmaster gikk ut av produksjon.

Buick i Kina[rediger | rediger kilde]

Etter 1999 har en kinesisk versjon av Buick Century/Buick Regal blitt produsert og solgt i Kina, under Shanghai GM, og har vært populær blant den øvre middelklassen, noe som har etablert Buick som det mest populære bilmerket i Kina. I tillegg selger Buick of China modellene Excelle (basert på Daewoo Nubira), Buick HRV (basert på Daewoo Lacetti) og en modifisert versjon av første generasjons Pontiac Montana, som kalles Buick GL8.

I juni 2005 annonserte Buick at de skal bygge en bil kalt Buick Royaum i Australia, ment for eksport til Kina. Modellen er basert på Holden Statesman og Caprice-modellene. Buick solgte tidligere den kompakte Buick Sail, basert på Opel Corsa B, men har senere erstattet den med Chevrolet Sail. Buick har uttalt at man regner med at Kina blir det nest største markedet for merket.

I 2006 kom den kinesiske versjonen av Buick LaCrosse. De eneste forskjellene fra den amerikanske utgaven er et noe annerledes eksteriørdesign, andre motorer og et oppdatert interiør. Den posisjoneres over Regal, men under Royaum.

Buick i Taiwan[rediger | rediger kilde]

GM Taiwan ble stiftet i august 1989. Tidlig på 1990-tallet var Buick og andre GM-merker svært populære i Taiwan. Buick Park Avenue, 3. og 4. generasjon Regal og 6. generasjon Skylark ble solgt i Taiwan.

I desember 2004 signerte General Motors en avtale med Yulon, et Taiwan-basert selskap, om lisensproduksjon av Buick-modeller. I juli 2005 ble et selskap stiftet, som eies av Buick (49 %) og Yulon Motor (51 %).

Den 17. april 2006 debuterte den første Taiwan-produserte Buick-modellen, LaCrosse. Denne er hovedsakelig lik den kinesiske versjonen.

Buick modeller[rediger | rediger kilde]

Mal:Buick

Søstermerke[rediger | rediger kilde]

Konseptmodeller[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]