Budva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||
| Borgermester | Rajko Kuljača | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| 42°17′″ N 18°50′″ Ø | |||||
| Land Kommune |
Montenegro Budva |
||||
| Tidssone | CET (UTC+1) | ||||
| Areal | 122 km² | ||||
| Befolkning – Totalt: – Byområde: |
15 909 (2005) 10 918 |
||||
| Bef.tetthet | 130,4 innb./km² | ||||
| Annen informasjon | |||||
| Postnummer | 86000 | ||||
| Telefonprefiks | +382 | ||||
| Bilnummer | BD | ||||
| Nettside | www.budva.com | ||||
Budva er en by og kommune i Montenegro, ved Adriaterhavet mellom Bar og Kotor. Kommunen omfatter Becici og Petrovac i øst, har omlag 16.000 innbyggere og vokser raskt. tettstedet Budva har omlag 11.000 innbyggere.
Navnet kan komme fra Boutoua - en gresk seiler som skal ha oppdaget øyen hvor gamlebyen i dag ligger.
Budva ligger ved en relativt bratt fjell- og klippekyst, og ligger langs en 16 km lang strand. Byen er Montenegros kanskje fremste turistsenter, som naturlig midtpunkt i regionen Budvanska rivijera. her er en rekke sandstrender og to befestede middelalderbyer som danner basis for sterk utbygging av nisje- og pakketurisme.
Ved sørenden av stranden går en odde (antakelig en tidligere øy) ut i havet hvor gamlebyen - Stari Grad - ligger med befestede venetianske murer fra senmiddelalderen, tre kirker fra 600- og 700-tallet, og et citadell fra 1835. Byen er svært malerisk og vakker, og har sterkt økende turisme.
[rediger] Historie
Budva ble etter legenden grunnlagt på 400-tallet f.Kr av enden den fønikiske prinsen kadmos, eller av greske kolonister, og gikk i Romertiden under navnet Illyria. grensen mellom de øst- og vestromerske rikene gikk her etter delingen i 395. I middelalderen ble byen styrt av lokale eller serbiske fyrster.
Fra 1420 til 1797 var byen en del av sjøimperiet til Venezia. venetiansk språk holdt seg her til innpå 1800-tallet. fra 1814 til 1918 var Budva under Østerrike-Ungarn. Deretter ble det en del av den nye staten Jugoslavia etter Versaillesfreden, men var okkupert av Italia fra 1941 og deretter direkte av Nazi-Tyskland til 1944, da serbiske tropper frigjorde byen.
Byen er med sine 2.500 år den eldste ved Adriaterhavet, og eldst i Montenegro.
[rediger] Turisme og samfunnsliv
Budva har sykehus og en rekke hoteller. Omlag 45% av befolningen er montenegrinere og 40% serbere. Det er også en stadig økende russisk befolkning som slår seg ned her i nybygde villaer og egne boligstrøk - høsten 2007 ble 100 russiske barn skrevet inn ved skolene i Budva.
Utenfor stranden ligger øyen Sveti Nikola med kirken av samme navn. Øyen er privat, den var i lokalt eie før Andre verdenskrig, og etter kommunismens fall i Jugoslavia tilfalt øyen igjen den lokale familien som eide den før krigen.


