Budva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Budva
Будва
Budva

Flagg

Våpen

Land Montenegro Montenegro
Tidssone CET
Areal 122 km²
Befolkning 15 909 (2005)
Bef.tetthet 130,4 innb./km²
Politikk
Borgermester Rajko Kuljača
Nettside Nettside

Budva (høyre), øyen Sveti Nikola, og nabobyen Becici (venstre) som også tilhører Budva kommune.
De eldste, katolske kirkene fra 600- og 700-tallet.
Området som inngikk i Venezia fra 1420 til 1797.
Budvas Stari Grad på postkort fra 1900.
Marinaen i Budva, med synlige tegn på den nye rikdommen.

Budva er en by og kommune i Montenegro, ved Adriaterhavet mellom Bar og Kotor. Kommunen omfatter Becici og Petrovac i øst, har om lag 16 000 innbyggere og vokser raskt. tettstedet Budva har om lag 11 000 innbyggere.

Navnet kan komme fra Boutoua – en gresk seiler som skal ha oppdaget øya hvor gamlebyen i dag ligger.

Budva ligger ved en relativt bratt fjell- og klippekyst, og ligger langs en 16 km lang strand. Byen er Montenegros kanskje fremste turistsenter, som naturlig midtpunkt i regionen Budvanska rivijera. her er en rekke sandstrender og to befestede middelalderbyer som danner basis for sterk utbygging av nisje- og pakketurisme.

Ved sørenden av stranden går en odde (antakelig en tidligere øy) ut i havet hvor gamlebyen – Stari Grad – ligger med befestede venetianske murer fra senmiddelalderen, tre kirker fra 600- og 700-tallet, og et citadell fra 1835. Byen er svært malerisk og vakker, og har sterkt økende turisme.

Historie[rediger | rediger kilde]

Budva ble etter legenden grunnlagt på 400-tallet f.Kr av enden den fønikiske prinsen kadmos, eller av greske kolonister, og gikk i Romertiden under navnet Illyria. grensen mellom de øst- og vestromerske rikene gikk her etter delingen i 395. I middelalderen ble byen styrt av lokale eller serbiske fyrster.

Fra 1420 til 1797 var byen en del av sjøimperiet til Venezia. Venetiansk språk holdt seg her til innpå 1800-tallet. Fra 1814 til 1918 var Budva under Østerrike-Ungarn. Deretter ble det en del av den nye staten Jugoslavia etter Versaillesfreden, men var okkupert av Italia fra 1941 og deretter direkte av Tyskland til 1944, da serbiske tropper frigjorde byen.

Byen er med sine 2 500 år den eldste ved Adriaterhavet, og eldst i Montenegro.

Turisme og samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

Budva har sykehus og en rekke hoteller. Om lag 45% av befolkningen er montenegrinere og 40% serbere. Det er også en stadig økende russisk befolkning som slår seg ned her i nybygde villaer og egne boligstrøk – høsten 2007 ble 100 russiske barn skrevet inn ved skolene i Budva.

Utenfor stranden ligger øya Sveti Nikola med kirken av samme navn. Øya er privat, den var i lokalt eie før Andre verdenskrig, og etter kommunismens fall i Jugoslavia tilfalt øya igjen den lokale familien som eide den før krigen.