Budva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Budva
Будва
Våpen Flagg
Borgermester Rajko Kuljača
Kart over
42°17′″ N 18°50′″ Ø
Land
Kommune
Montenegro
Budva
Tidssone CET (UTC+1)
Areal 122 km²
Befolkning
 – Totalt:
 – Byområde:

15 909 (2005)
10 918
Bef.tetthet 130,4 innb./km²
Annen informasjon
Postnummer 86000
Telefonprefiks +382
Bilnummer BD
Nettside www.budva.com
Budva (høyre), øyen Sveti Nikola, og nabobyen Becici (venstre) som også tilhører Budva kommune.
De eldste, katolske kirkene fra 600- og 700-tallet.
Området som inngikk i Venezia fra 1420 til 1797.
Budvas Stari Grad på postkort fra 1900.
Marinaen i Budva, med synlige tegn på den nye rikdommen.

Budva er en by og kommune i Montenegro, ved Adriaterhavet mellom Bar og Kotor. Kommunen omfatter Becici og Petrovac i øst, har omlag 16.000 innbyggere og vokser raskt. tettstedet Budva har omlag 11.000 innbyggere.

Navnet kan komme fra Boutoua - en gresk seiler som skal ha oppdaget øyen hvor gamlebyen i dag ligger.

Budva ligger ved en relativt bratt fjell- og klippekyst, og ligger langs en 16 km lang strand. Byen er Montenegros kanskje fremste turistsenter, som naturlig midtpunkt i regionen Budvanska rivijera. her er en rekke sandstrender og to befestede middelalderbyer som danner basis for sterk utbygging av nisje- og pakketurisme.

Ved sørenden av stranden går en odde (antakelig en tidligere øy) ut i havet hvor gamlebyen - Stari Grad - ligger med befestede venetianske murer fra senmiddelalderen, tre kirker fra 600- og 700-tallet, og et citadell fra 1835. Byen er svært malerisk og vakker, og har sterkt økende turisme.

[rediger] Historie

Budva ble etter legenden grunnlagt på 400-tallet f.Kr av enden den fønikiske prinsen kadmos, eller av greske kolonister, og gikk i Romertiden under navnet Illyria. grensen mellom de øst- og vestromerske rikene gikk her etter delingen i 395. I middelalderen ble byen styrt av lokale eller serbiske fyrster.

Fra 1420 til 1797 var byen en del av sjøimperiet til Venezia. venetiansk språk holdt seg her til innpå 1800-tallet. fra 1814 til 1918 var Budva under Østerrike-Ungarn. Deretter ble det en del av den nye staten Jugoslavia etter Versaillesfreden, men var okkupert av Italia fra 1941 og deretter direkte av Nazi-Tyskland til 1944, da serbiske tropper frigjorde byen.

Byen er med sine 2.500 år den eldste ved Adriaterhavet, og eldst i Montenegro.

[rediger] Turisme og samfunnsliv

Budva har sykehus og en rekke hoteller. Omlag 45% av befolningen er montenegrinere og 40% serbere. Det er også en stadig økende russisk befolkning som slår seg ned her i nybygde villaer og egne boligstrøk - høsten 2007 ble 100 russiske barn skrevet inn ved skolene i Budva.

Utenfor stranden ligger øyen Sveti Nikola med kirken av samme navn. Øyen er privat, den var i lokalt eie før Andre verdenskrig, og etter kommunismens fall i Jugoslavia tilfalt øyen igjen den lokale familien som eide den før krigen.

Personlige verktøy
Opprett en bok