Brutus trojaneren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Brutus trojaneren (også Brutus av britene, på walisisk Bryttys) var den mytiske grunnleggeren av det britiske kongeriket. Ifølge Geoffrey av Monmouth var han sønnesønn av Aineias, som flyktet fra Troja da grekerne ødela byen. Alle opplysninger om ham er av mytisk karakter.

Han ble født i Italia, og flyktet derfra etter å ha drept sin far Silvius ved et uhell. Han dro først til Hellas, der han satte fri en del trojanske slaver. Disse ledet han ut av Hellas, og på vandringen fikk han en visjon om at han skulle opprette et kongerike i et land hvor det bodde kjemper. Etter å ha ukjempet flere slag nær dagens Tours i Frankrike slo han seg ned i Britannia, hvor han sammen med sin følgesvenn Korineus drepte kjempene som bodde der. Han grunnla så byen Ny Troja (Troia Nova), som senere ble London. En mer sannsynlig forklaring på et tidlig navn på London er at den fikk navn etter trinovantene, en keltisk stamme som bodde i området.

Han hersket i 23 år, og fikk tre sønner med sin hustro Ignoge: Locrinus, Kamber og Albanactus. Etter hans død delte de riket mellom seg; Locrinus regnes som hans arvtager som konge av britene.

Geoffrey daterer hans død til samme tid som Eli var prest i Judea, Paktens ark ble tatt av filisterne, Hektors sønner hersket i Troja og Aineias styrte Alba Longa i Italia. Han hevder også at Britannia har navn etter Brutus.

Det finnes ikke noe historisk eller arkeologisk belegg for denne historien, og den regnes normalt som fiksjon fra middelalderen, skrevet for å gi en ærverdig bakgrunn til en eller flere walisiske kongefamilier. Geoffrey plasserer også Brutus i den trojanske genealogi, som antagelig ble skrevet for å kunne relatere Troja til den kristne Gud.

Familietreet til Brutus' slekt[rediger | rediger kilde]

Se også: Mytiske konger av britene
 
 
Corineus
 
 
 
 
 
Brutus trojaneren
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dronning Gwendolen
 
Locrinus
 
Albanactus
 
Kamber
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Maddan
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Mempricius
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Ebraucus
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Brutus Grønnskjold
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Leil
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Rud Hud Hudibras
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bladud
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Leir
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Goneril
 
Regan
 
Cordelia
 
 
 
 
 
 
 
 
Marganus
 
Cunedagius
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Rivallo
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Gurgustius
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Sisillius I
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Kimarcus
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Gorboduc
 
Judon
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Ferrex
 
Porrex I

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Geoffrey av Monmouth (1982): The History of the Kings of Britain, oversatt med innledning av Lewis Thorpe, Guild Publishing London, s. 55-75


Forgjenger:
 Første konge av britene 
Mytisk konge av britene
(?–?)
Etterfølger:
 Locrinus