Bristol Scout

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det senere monoplan, se Bristol M.1 Monoplane Scout
Bristol Scout
RNAS Bristol Scout D fra tredje produksjonsserie
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentBristol Aeroplane Co.
Designet avFrank Barnwell
Første flyvning1914
Introdusert1914
StatusPensjonert
Brukt avRFC
RNAS
Antall produsert374
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Bristol Scout var et enseters britisk biplan med roterende motor, opprinnelig bygget for konkurranser. Tilsvarende raske, lette fly i perioden ble brukt av RNAS og RFC som "speidefly", eller til hurtig rekognosering. Det var et av de første enseters fly som ble brukt som jagerfly, selv om det ikke var mulig å utstyre det med en effektiv foroverrettet bevæpning før det første britisk-konstruerte synkroniserte maskingevær ble tilgjengelig sent i 1916, og da var Scout blitt avleggs. Enseters jagere fortsatte å bli kalt "scouts" i britisk bruk til tidlig på 1920-tallet.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bristol Scout ble konstruert i andre halvdel av 1913 av Frank Barnwell og Harry Busteed, Bristols sjeftestpilot som tenkte på bygging av en liten dobbeltdekker med høye ytelser mens de testet en Bristol X.3, et prosjekt som hadde blitt konstruert i en egen separat hemmelig konstruksjonsavdeling, ledet av Barnwell. Konstruksjonen hadde opprinnelig arbeide nr. SN.183, arvet fra en kansellert konstruksjon for den italienske regjering. Ledet av Henri Coanda ble det halvferdige skrog som fortsatt befant seg i fabrikken og tegningene for flyet hadde dette nummer.[2]

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bristol Scout prototype at the 1914 Olympia Aero Show

Konstruksjonen var et enseters biplan med lke lange staggervinger. De var parallelle med rette vingetipper, og balanseror på begge vingepar. Vingeseksjonen var konstruert av Coanda og hadde blitt brukt på Bristol Canada Biplan.[3] Den rektangulære seksjon av skroget var en ortodoks wire-avstivet trekonstruksjon av ask og furu, men den fremre seksjon var kledd med aluminiumplater, og bakre seksjon kledd med duk.[3] Den ble drevet av en 80 Hk Gnome Lambda roterende motor montert i en cowling som ikke var åpen foran, selv om bunnen var åpen for å slippe kjølig luft til motoren.[4] Den hadde rektangulært balanseror uten noe fast vertikalt sideror og delt høyderor. De faste horisontale haleflater var av stålrør med ribber av tre og rorene av bare stålrør.[5]

Den reviderte Bristol Scout A, våren 1914.

Den første flyvning foregikk på Larkhill 23. februar 1914 med Busteed og den ble så plassert på utstilling i mars 1914 på Aero Show i Olympia i London. Etter mer flyving på at Larkhill ble prototypen senere referred til som Scout A returnert til fabrikken i Filton og utstyrt med 15 cm større vinger. Andre endringer omfattet større ror og en ny Cowling med åpning i front,[6] og stoffkledde hjulskjermer. Den ble evaluert av britiske militære 14. mai 1914 på Farnborough Airport da den ble fløyet av Busteed. Flyet nådde en toppfart på 157 km/t, mens stallhastigheten var 64 kmt.[7] Flyet ble så påmeldt for Aerial Derby i 1914, men deltok ikke på grunn av været var så dårlig at Bristol ikke ville risikere flyet. Nå var ytterligere to flere eksemplarer under bygging og prototypen ble solgt til Lord Carbery for 400 pund uten motor. Carbery utstyrte den med en 80 Hk Le Rhône 9C ni-sylindret roterende motor og meldte den på til London–Manchester race den 20. juni, men skader på flyet under landing på Castle Bromwich gjorde at den måtte trekke seg. Etter reparasjoner, inklusive modifisering av understellet ved å øke hjulavstanden, meldte Carbury det til London–Paris–London race den 11. juli, men han måtte nødlande i Den engelske kanal på tilbaketuren. Mens den stod i Frankrike ble, ved mistak bare en av de to drivstofftanker fylt opp. Carbury klarte å lande langs et skip og slapp fra det, men flyet var tapt.[8]

Den andre Scout B (s/n 648)

Nummer 229 og 230, senere kalt Scout B da Frank Barnwell i ettertid ga typen nummer til tidlige Bristol fly som var identiske til den modifisere Scout A, unntatt en modifisert nedre vinge og ror. Fullført like etter utbruddet av første verdenskrig i august 1914, ble de rekvirert av War Office.

War Office ble så imponert over flyets prestasjoner at de bestilte ytterligere tolv eksemplarer den 5. november og Admiraltetet bestilte ytterligere 24 den 7. desember.[9] De produserte fly, senere kalt Scout C, skilte seg fra sine forgjengere, vesentlg i konstruksjonsdetaljer, selv om cowling ble byttet ut med en med mindre frontalåpning.[7]

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Perionden da Bristol Scout (1914–1916) var i bruk markerte genesis av jagerfly som en distinkt type og mange av de tidligste forsøk på å bevæpne britiske traktor konfigurerte fly med foroverrettet maskingevær ble testet i kamp med Bristol Scouts. Disse begynte med å armere den andre Scout B med to rifler, en på hver side, rettet utover og forover for å gå klar av propellerbuen .[1][10]

To av Royal Flying Corps'tidlige Bristol Scout C fly, fløyet av kaptein Lanoe Hawker ved No. 6 Squadron RAF, ble begge, i tur og orden avskrevet på grunn av skader påført under kamp. 1611 fikk sin geværmontasje med byttet ut med et Lewis maskingevær på venstre side av skroget, nesten identisk med måten riflene ble prøvd på den andre Scout B. En montering som Hawker hadde konstruert. Da Hawker skjøt ned to tyske fly og tvang ned en tredje 25. juli 1915 over Passchendaele og Zillebeke ble han tildelt det aller første Victoria Cross for kamp med et britisk enseters speide/jagerfly i luftkamp mot en fiendtlig tyngre enn luft fly,[11] som etterfulgte VC tildelt til William Rhodes-Moorhouse (som fløy et B.E.2 toseters observasjonsfly) og Reginald Warneford (som fløy mot en Zeppelin) i april 1915 [12] og i 1915.[13][14] henholdsvis.

RNAS Bristol Scout D med to usynkroniserte Lewis maskingevær til fester, tilsvarende RFC Captain Hawker's Scout C, som gjorde det mulig å skyte gjennom propellerbuen

Noen av de opprinnelige 24 Scout C for RNAS var bevæpnet med en (eller tilfeldigvis to) Lewis maskingevær, noen ganger med Lewis montert på den sentrale vingeseksjon på samme måte som i Nieuport 11, mer vanlig var et tvilsomt valg av plassering av noen av RNAS piloter, i montering av Lewis maskingevær forrest på skroget på deres Scout C, akkurat som om det hadde vært et til synkronisert våpen som skjøt direkte forover gjennom propellerbuen, en aksjon som ville føre til alvorlige skader på propellen. Typen hadde blitt prøvd av Roland Garros på hans Morane-Saulnier Type N monoplan. Det ble også forsøkt på noen av RFC's siste Scout C., men siden dette synes å bli brukt på Morane Type Ns omfattende "kaserolle" spinner som nesten totalt blokkerte kjøleluften. Fra å nå motoren, ble denne metode ikke fulgt videre med Bristol.[15][16]

Første take-off fra hangarskip[rediger | rediger kilde]

En RNAS Scout Pear var det første landfly som tok av fra et skip da løytnant H. F. Towler som fløy No. 1255 fra hangardekket på et hangarskip, HMS Vindex den 3. november 1915.[17] i et forsøk på å forsvare seg mot tyske luftskip. Da RNAS Scout D ble utstyrt med Ranken Dart med 0,45  kg eksplosiver per prosjektil frigjort fra et par vertikale sylindriske containere, noen ganger under pilotens sete, hver innholdende 24 flechetter.[18] Den 2. august 1916 fløy løytnant C. T. Freeman en Scout fra dekket på Vindex og Zeppelin L 17 med Ranken Darts. Ingen av disse Darts påførte noe skade på Zeppelineren, og siden Freemans fly ikke kunne lande på Vindex og var for langt fra land for en sikker retur, måtte han nødlande på vannet med sin Scout D etter angrepet.[6]

Vickers-Challenger synkronisert maskingevær tilpasset Bristol Scout - viser forbindelsen mellom motor og gevær .

Synkroniserte maskingevær[rediger | rediger kilde]

I mars 1916 ble RFC Scout C No.5313 utstyrt med et Vickers maskingevær, synkronisert til å skyte gjennom propelleren med det håpløse Vickers-Challenger synkroniseringsutstyr, det eneste tilgjengelige for RFC på den tid. Seks andre Scouts, Scout C og tidlige Scout D ble også montert med den samme kombinasjon. Typer som brukte dette, (inklusive B.E.12, R.E.8 og Vickers F.B.19) hadde alle geværet montert på høyre side av skroget. Forsøk på å bruke dette til synkronisering av et, sentralt montert på Bristol Scout var mislykket og testene fortsatte, i det minste til mai 1916. Det resulterte i at ideen ble forlatt og ingen Vickers-bevæpnet Bristol Scout ble brukt operativt.

Ingen av RFC eller RNAS skvadroner som opererte Bristol Scout ble utelukkende utstyrt med dette fly og på slutten av sommeren 1916 ble ingen nye Bristol Scout fly levert til britiske skvadroner i det hele. De tidlige jagersjvadrkner i RFC tjeneste ble istedet utstyrt med Airco DH.2 enseters Pusher konfigurert. Et mindre antall ble sendt til Midtøsten, (Egypt, Mesopotania og Palestina) i 1916. Andre tjenstgjorde i Makedonia og med RNAS i det østlige Middelhav. Den sist kjente Bristol Scout i militært bruk var Scout D No. 8978 i Australia, medbase i Point Cook, nær Melbourne, så sent som oktober 1926.

Så snart Bristol Scouts ikke lenger var krevd for førstelinjefly tjeneste ble de reallokert som skolefly, selv om mange ble beholdt av senior offiserer som personlige "runabouts".

Operatører[rediger | rediger kilde]

Storbritannias flagg Storbritannia
Australias flagg Australia
Hellas’ flagg Hellas

Museale fly og kopier[rediger | rediger kilde]

I nyere tid har det blitt bygget to tro kopier av Bristol Scout-modeller som har vært flyvedyktige.

Scout D-kopi[rediger | rediger kilde]

I 1962 startet Leo Opdycke, grunnleggeren av karvartalspublikasjonen AERO, å bygge en reproduksjon av modellen Scout D i sin hjemby Poughkeepsie i New York.[19] Planen var å installere en roterende motor av typen Le Rhône 9C 80 Hk. Byggingen skred langsomt opp gjennom 1980-tallet. Da flyet var ferdig bragte han det til Old Rhinebeck Aerodrome. Han gjennomførte en overveiende vellykket jomfrutur, med et feiltrinn som ikke forårsaket noen personskade. Flyet ble deretter satt på utstilling, uten motor, på Fleet Air Arm Museum i Yeovilton i Storbritannia.[20]

Scout C-kopi[rediger | rediger kilde]

En annen kopi som har blitt bragt på vingene var en reproduksjon av Bristol Scout C nr. 1264, som var et av de første 24 Scout C-flyene som ble bygget for RNAS. David og Richard Bremner fra Storbritannia, som var barnebarn av den opprinnelige føreren av Scout C nr. 1264, ønsket å bygge en flydyktig kopi til ære for sin farfar, RNAS-pilot Francis Donald Holden Bremner, ved å bruke gjenstander fra bestefarens opprinnelige fly. De startet planleggingen i 2002, og begynte å bygge skroget i 2008. I likhet med Opdycke utstyrte de sin kopi med en roterende motor av typen Le Rhône 9C. Den 9. juli 2015 kunne de ta flyet på vingene, og fløy rundt Gallipoli hvor deres bestefar var stasjonert fra desember 1915 til august 1916 og fløy den opprinnelige Scout C-maskinen i krigen mot Sentralmaktene.[21] I denne kopien var det installert en original joystick og en fremdeles fungerende Bosch startmagnet fra det originale No. 1264-flyet.

Spesifikasjoner (Bristol Scout D)[rediger | rediger kilde]

RNAS Bristol Scout C tegning med RNAS ring insignia,men av de tidligste Scout C
  • Besetning = 1
  • Lengde = 6,30 m
  • Vingespenn = 7,49 m
  • Høyde = 2,59 m
  • Vingeflate = 18'40 m²
  • Vekt, tom = 358 kg
  • Vekt, lastet = 542 kg
  • Motor = Le Rhône 9C roterende stempelmotor, 80 h/k
  • Toppfart = 151
  • Marshøyde = 4 900
  • Klatrefart =18 min 30 sec til 3 048 m
  • Combat endurance: 2½ hours

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Barnes 1964
  2. ^ Barnes 1970, p.91
  3. ^ a b The 80 h.p. Bristol "Scout", Flight, 25 April 1914, pp.434-6
  4. ^ Bruce, J. M. (1994). Windsock Datafile No.44, The Bristol Scouts. Berkhamsted, Herts, UK: Albatros Publications. s. 2–3. ISBN 0-948414-59-6. 
  5. ^ Rebuilding Grandad's Scout 18 Dec 1913. Wednesday access date 28 March 2015
  6. ^ a b Bruce, J. M. (1994). Windsock Datafile No.44, The Bristol Scouts. Berkhamsted, Herts, UK: Albatros Publications. s. 5. ISBN 0-948414-59-6. 
  7. ^ a b Bruce, J. M.The Bristol Scout Part 1, Flight International, 26 September 1958, pp. 525–8
  8. ^ Barnes 1970, pp92–3
  9. ^ Barnes 1970, p. 94
  10. ^ Bruce, J. M. (1994). Windsock Datafile No.44, The Bristol Scouts. Berkhamsted, Herts, UK: Albatros Publications. s. 3–4. ISBN 0-948414-59-6. 
  11. ^ Bruce, J. M. (1994). Windsock Datafile No.44, The Bristol Scouts. Berkhamsted, Herta, UK: Albatros Publications. s. 5, 6. ISBN 0-948414-59-6. 
  12. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 29170. p. . 21 May 1915.
  13. ^ Sturtivant, Ray, British Naval Aviation: The Flekt Air Arm, 1917-1990, Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1990, ISBN 0-87021-026-2, p. 215.
  14. ^ Whitehouse, Arch, The Zeppelin Fighters, New York: Ace Books, 1966, no ISBN, pp. 84-92.
  15. ^ Bruce, J. M. (1994). Windsock Datafile No.44, The Bristol Scouts. Berkhamsted, Herts, UK: Albatros Publications. s. 10, 11. ISBN 0-948414-59-6. 
  16. ^ Shores and Rolfe 2001, pp. 10–11.
  17. ^ Bruce, J. M.The Bristol Scout Pt II Flight International 3 October 1958, pp. 544–6
  18. ^ Bruce, J. M. The Bristol Scout Part V Flight International, 31 October 1958, pp.701–11
  19. ^ Leo Opdycke (31. oktober 2011). WWI Aero - Leo Opdycke's Bristol Scout (YouTube) (YouTube) (engelsk). USA: ww1aeroinc. Hendelsen inntreffer 3:07. 
  20. ^ «Royal Navy Fleet Air Arm Museum - Exhibitions - Hall 4 - Leading Edge - Bristol Scout D». fleetairarm.com. Royal Navy Fleet Air Arm Museum. Besøkt 28. august 2017. [død lenke]
  21. ^ Bremner, David, Rick and Sue. «Bristol Scout - Rebuilding Granddad's aircraft - About the project». bristolscout.wordpress.com. wordpress.com. Besøkt 28. august 2017. «Granddad flew with No. 2 Wing RNASfrom Dec 1915 to Aug 1916, at Imbros, off the Gallipoli peninsula, and at Thasos, a Greek island off the coast of Bulgaria, who had recently joined the [Central] powers...He flew ten different types of aircraft in his time there, and of them all his favourite was the Bristol Bullet, or Scout. He flew seven different Scouts, and his favourite was serial number 1264...After he died we found three souvenirs in his workshop a stick, rudder bar and magneto, and we guessed that these were from 1264.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barnes, C. H. Bristol Aircraft since 1910. London: Putnam, 1964.
  • Barnes, C. H. Bristol Aircraft since 1910. (second ed.) London: Putnam, 1970. ISBN 0 370 00015 3
  • Bruce, J. M. The Bristol Scouts (Windsock Datafile No.44). Berkhamsted, Herts, UK: Albatros, 1994. ISBN 0-948414-59-6.
  • Shores, Christopher and Rolfe, Mark. British and Empire Aces of World War 1. Oxford, UK: Osprey, 2001. ISBN 978-1-84176-377-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bristol_Scout&oldid=24314997»