Balanseror

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Animasjon av fly som bruker balanseror.

Balanseror er delen bak, ytterst på vingenfly. Når balanseroret går opp, presses vingen nedover. Balanseroret er koblet til stikka og til balanseroret på den andre vingen. Når stikka skyves til høyre, går høyre vinge ned og venstre vinge opp. Flyet roterer rundt en akse langs flykroppen.

Når flyet svinger må balanseror, høyderor og sideror brukes koordinert slik at resultantkraften av tyngdekraft og sentrifugalkraft virker vinkelrett i forhold til flyets horisontalplan. Hvis disse rorene ikke brukes koordinert vil flykroppen skli sidelengs gjennom lufta og gi større luftmotstand.

I sving er det mer løft på vingen i yttersving enn vingen i innersving. Da brukes balanserorene som motror for å motvirke at flyet roterer "inn i svingen".

Siden luften under vingene er litt tettere enn over vingen, kan balanseroret som beveges nedover få større luftmotstand enn balanseroret på andre vingen som beveges oppover. Flyet kan derfor svinge mot den siden der balanseroret beveges nedover. Denne svingeeffekten kalles balanserorenes sekundæreffekt. Den kan motvirkes ved samtidig bruk av sideroret. Skal flygeren vippe med vingene og fly rett fram, må siderorene brukes slik at svingeeffekten oppheves, noe som er en egen koordinasjonsøvelse.

Denne sekundæreffekten kan reduseres ved å plassere festet for staget på balanseroret i forhold til hengselene/opphenget for balanserorene, slik at utslaget nedover blir mindre enn utslaget oppover.