Birger Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Birger Eriksen
Byste av Birger Eriksen i badeparken i Drøbak

Birger Kristian Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad i daværende Moskenes kommune i Lofoten, Nordland[1], død 16. juli 1958) var en norsk offiser.

Eriksen tok examen artium i 1893, og gikk deretter inn på Krigsskolen. Her ble han uteksaminert i 1896, og gikk inn som befal ved infanteriet. I 1889 gikk han over i det nyopprettede festningsartilleriet, der han ble utnevnt til kaptein i 1901 og major fra 1915, da han ble kommandant for Tønsberg befestninger. Samme år ble han kommandant ved Agdenes befestninger, fra 1918 som oberstløytnant. I 1931 ble han kommandant for Bergen befestninger, da som oberst. I 1933 ble han overført som kommandant ved Oscarsborg festning.

Eriksen skrev seg inn i norgeshistorien da han som kommandant for det siste festningsverket foran Oslo måtte ta stilling til det tyske angrepet morgenen 9. april 1940. Han hadde da fått meldinger fra Oslofjord festning om at fremmede krigsskip hadde unnlatt å stoppe for varselsskudd, og fortsatt nordover forbi festningen, altså med kurs for Oscarsborg. Eriksen vurderte da situasjonen opp mot sin instruks. Hans vurdering var at de fremmede skipene ikke hadde stoppet for varselskudd fra Oslofjord festning, og at neste trekk etter instruksen da skulle være å gi rettet ild med skarp ammunisjon.

Eriksen sluttet ut fra dette at han måtte avgi ild med skarp ammunisjon uten varsel. Det var dette han ga ordre om da festningen kl. 04.21 avga ild med alt tilgjengelig artilleri og torpedoer mot det første fremmede skipet i flotiljen. Dette skipet skulle senere vise seg å være den tunge tyske krysseren «Blücher».

Resten av flotiljen stanset foran Drøbaksundet, og landsatte soldatene som var ment for Oslo bl.a. i Son. Oberst Eriksen forsinket med andre ord den reelle okkupasjonen av Oslo med nærmere ett døgn, og han skaffet dermed Kongen, Regjeringen og Stortinget det nødvendige tidsvinduet til å forlate Oslo og ta opp motstanden. Forsinkelsen gjorde det også mulig for Norges Bank å evakuere hele gullbeholdningen på 48,8 tonn.

Eriksen gikk av for aldersgrensen i november 1940. Han engasjerte seg også i det sivile samfunn. Da han tjenestegjorde ved Agdenes satt han i kommunestyret i Rissa. Han satt også i kommunestyret i Frogn, og som pensjonist satt han i Drøbak bystyre. Hele tiden representerte han Høyre.

Etter andre verdenskrig ble oberst Eriksen blant annet dekorert med Krigskorset med sverd,[2] den franske utmerkelsen Croix de Guerre og han ble offiser av den franske ordenen Æreslegionen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ TORE KUBBERØD. (2008) Kongen ærer oberst Eriksen. Østlandets Blad. Besøkt 17. november 2011
  2. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 148–149.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Birger Eriksen – bilder, video eller lyd