Bibliotek 2.0

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bibliotek 2.0 betyr at bibliotekene vil levere sine tjenester til brukerne på nye måter. Forandringene vil først og fremst gjelde de digitale tjenestene. Det som tidligere ble kalte for katalogen (brukergrensesnittet til bibliotekenes samlinger) vil bli langt rikere og bedre tilpasset brukernes konkrete behov. Brukerne får adgang til langt flere og mer varierte nettbaserte tjenester.

Den største endringen gjelder imidlertid samspillet med brukerne. Bibliotek 2.0 innebærer at brukerne får nye roller som partnere og medspillere. De blir like mye produsenter som forbrukere av alle de informasjonstjenestene som organiseres gjennom biblioteket.

Begrepet Bibliotek 2.0 er avledet av Web 2.0, og springer ut av den samme tankegangen. Forkjemperne for Bibliotek 2.0 regner med at de nye interaktive tjenestene etter hvert vil erstatte de gamle tilbudene som bare gikk en vei: fra biblioteket og til brukerne.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det ser ut til at den amerikanske bibliotekaren Michael Casey var den første som løftet fram begrepet, på bloggen LibraryCrunch. Bloggen ble startet i september 2005. Her antydet Casey at bibliotekene – og spesielt folkebibliotekene – nå står ved et veiskille. Den økte datakraften – med bredbånd, trådløse forbindelser, raske prosessorer og nesten ubegrenset lagringskapasitet – gir grunnlag for en ny fase i nettets utvikling.

En strøm av nye og mer sosiale IKT-anvendelser er på vei inn. Brukerne blir selv produsenter og organiserer selv sine ressurser på nettet. Bibliotek 2.0 beskriver bibliotek som tar i bruk de nye verktøyene – og som dessuten aksepterer tankegangen bak. Verktøyene er digitale, men tankegangen gjelder også de fysiske tjenestene. Bibliotek 2.0 er en bibliotekmodell som legger mindre vekt på hierarki og kontroll, og mer på nettverk, prosjekter og brukermedvirkning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]