Bernt Brendemoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernt Brendemoen
Født10. jan. 1949Rediger på Wikidata
Oslo
Død9. mars 2024[1]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseFilolog, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Bernt Brendemoen (1949–2024) var en norsk turkolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Han vokste opp på Oppsal i Oslo. Fra 1967 til 1974 studerte han klassisk filologi og tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Fra 1974 til 1976 oppholdt han seg i Istanbul der han fortsatte å studere turkologi ved Istanbul University ved siden av forskning i arkivene ved Topkapı Sarayi.

I 1977 avla han magistergradseksamen med en oppgave om tyrkisk transkripsjonstekster fra Topkapipalasset i Istanbul. Deretter mottok han et forskningsstipend fra Forskningsrådet. I 1982 ble han amanuensis i tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i 1989. I 1991 var han professor i turkologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main og fra 2001 til 2002 ved Johannes Gutenberg-Universität i Mainz.

I august 2001 ble han dr.philos.. Året etter ble han utnevnt til professor i tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Han gikk av med pensjon i 2019, men fortsatte å forske og være virksom i det internasjonale forskningsmiljøet.

Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og var en av redaktørene av tidsskriftet Turkic Languages (Harrassowitz Verlag) og av Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics (Brill forlag, Nederland).

Forskning[rediger | rediger kilde]

Brendemoens forskningsområder omfattet tyrkisk lingvistikk og litteratur. I sin doktoravhandling studerte han dialektene på den østlige delen av Svartehavskysten. Studien kastet blant annet også lys over historiske befolkningsendringer i regionen.[2] Han oversatte også til norsk flere av nobelprisvinneren Orhan Pamuks bøker.

Brendemoen er blitt kalt en köprücü, som betyr «brobygger» . Dette henspilte på at han ble ansett som en forsker som ønsket å bygge broer mellom tyrkisk og indoeuropeiske språk, særlig norsk. Disse broene utgjør lingvistiske konstruksjoner med utgangspunkt i en overbevisning om at forsøkene på å forstå tyrkisk språk og kultur må være basert på språkkompetanse.

Viktige bidrag til tyrkisk språkhistorie er Brendemoens studier i «transkripsjons­tekster» – tekster skrevet med det latinske alfabet under den osmanske periode. Han diskuterer dette fenomenet både i sin magistergrad (1[[]]977) og i senere studier. I 2016 publiserte han sin seneste undersøkelse av transkripsjonstekster, i dette tilfelle en blanding av tyrkisk og tysk.

Mest sentralt i Brendemoens forskning sto tyrkisk dialektologi. Interessen for gresk-tyrkisk språkkontakt fikk han til å interessere seg for tyrkiske dialekter langs østkysten av Svartehavet, tyrkiske dialekter som snakkes i Trabzon-provinsen. Fra 1978 og framover utførte han omfattende feltarbeid i denne provinsen og publiserte en rekke artikler om morfologiske, syntaktiske og leksikalske trekk ved disse dialektene.  I 2002, utkom hans banebrytende arbeid i to bind, The Turkish dialects of Trabzon. Their phonology and historical development. Verket omfatter en syntese av hans lingvistiske, folkloristiske og historiske forskning i språkvarianter i talt tyrkisk i Trabzon-provinsen og delvis i Rize. Brendemoen viser at disse tyrkiske dialektene har bevart svært arkaiske trekk og samtidig oppviser en mengde innovasjoner som følge av innflytelse fra fremmede språk, særlig gresk. Påvirkning fra ikke-tyrkiske språk er ofte ignorert i tyrkisk dialektologi. Brendemoens lingvistiske data belyser den middelalderske tyrkifisering i område, et fenomen som det knapt hadde vært skrevet om tidligere.

Om studiet av forekomster av gresk-tyrkisk språkkontakt spilte den mest sentrale rolle i Brendemoens forskning, må det nevnes at han også var en anerkjent ekspert på den såkalte Karamanli-litteraturen skrevet på tyrkisk i det greske alfabet av ortodokse kristne.[trenger referanse]

Brendemoens forskning omfattet også andre lingvistiske emner, som tyrkisk språkpolitikk. Hans artikkelen The Turkish language reform and language policy Turkey (2022) ga oversikt over utviklingen av språkreformbevegelsen i Tyrkia.

Brendemoen virket som mediator mellom tyrkisk og norsk språk og litteratur. Sammen med Even Hovdhaugen skrev han det første tyrkiske grammatikkverket som er utkommet i Skandinavia. Boken ble utgitt i 1992. Senere ga han ut ordbøkene Tyrkisk-Norsk og Norsk-Tyrkisk, som Brendemoen skrev sammen med andre, særlig Sinan Çorbacıoğlu (2013).

Brendemoens oversettelse av fem av Orhan Pamuks romaner har vært av stor betydning for kunnskapen om forfatterskapet i Skandinavia.[trenger referanse]

Utgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1977: Tyrkiske transkripsjonstekster i Topkapı Sarayı i Istanbul [‘Turkish transcription texts in the Topkapi Palace in Istanbul’]. Masteravhandling, Universitetet i Oslo.
  • 1992: Tyrkisk grammatik. Medforfatter: Even Hovdhaugen. Oslo: Universitetsforlaget. (flere utgaver)
  • 1998: «Einige Bemerkungen über die Wortstellung in anatolischen Dialekten». I: Demir, Nurettin & Taube, Erika (red.) Turkologie Heute – Tradition und Perspektive. Wiesbaden: Harrassowitz. 1998. 27–46.
  • 2002: The Turkish Dialects of Trabzon. Their Phonology and Historical Development 1–2. (Turcologica 50). Wiesbaden: Harrassowitz.
  • 2006: «Aspects of Greek-Turkish language contact in Trabzon» I: Boeschoten, Hendrik & Johanson, Lars (red.) Turkic Languages in Contact. (Turcologica 61). Wiesbaden: Harrassowitz. 2006. 63–73.
  • 2011: «Objekter i romanen. Orhan Pamuk og den materielle verden». I: Materiell Kultur & Kulturens Materialitet. Oslo: Novus. 81–97.
  • 2013: Tyrkisk-norsk ordbok. Medforfatter: Sinan Çorbacıoğlu. Oslo: Sypress.
  • 2013: «Trabzon ağızlarındaki soluksuz ötümsüz patlayıcı ünsüzler (Unaspirated and voiceless consonants in Trabzon dialects)». Dilbilim Araştırmaları Dergisi 1: 195–205.
  • 2014: «Some remarks on the infinitive in -mA in 17th century Ottoman Turkish». I: Turcology and Linguistics. Éva Ágnes Csató Festschrift. Ankara: Hacettepe Üniversitesi. 103–113
  • 2016: «Transcription texts in Topkapı Sarayı revisited». I: Csató, Éva Á. et al. Spoken Ottoman in Mediator Texts. (Turcologica 106). Wiesbaden: Harrassowitz. 61–73.
  • 2016: «Karamanlidic literature and its value as a source for spoken Turkish in the 18th and 19th centuries». Turkic Languages 20: 5–25.
  • 2017: «Pamuk en Scandinavie» I: Basch, Sophie & Göle, Nilüfer (red) Cahier Pamuk. Paris: Éditions de L’Herne. 115–120.
  • 2020: «The Eighth International Congress of Orientalists held in Stockholm/Uppsala/ and Christiania (1–14 September 1889), and its echo in Turkish literature». I: Csató, Éva Á. et al. (red.) Turcologica Upsaliensia. An Illustrated Collection of Essays Leiden: Brill. 129–144.
  • 2022: The Turkish Language Reform. In Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages London & New York: Routledge. 231–235.
  • 2022: «Turkish dialects» I: Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages. London & New York: Routledge. 224–230.
  • 2023: «Turkish dialects: Eastern Black Sea Coast» I: Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics Online. Hovedredaktør: Lars Johanson. 2023.

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Csató, Éva Á. & Ims, Gunvald & Parslow, Joakim & Thiesen, Finn & Türker, Emel (Hrsg.): Turcological letters to Bernt Brendemoen. Oslo: Novus, 2009.
  • Csató, Éva A. & Parslow, Joakim & Türker, Emel & Wigen, Einar (Hrsg.): Building bridges to Turkish. Essays in honour of Bernt Brendemoen. (Turcologica 116.) Wiesbaden: Harrassowitz, 2018.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ wang.vareminnesider.no, besøkt 12. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Emel Túrker, Joakim Parslow, Gunvald Axner Ims og Einar Wigen: Bernt Brendemoen (1949-2024) - Minneord i Aftenposten 8. april 2024

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]