Bernt Brendemoen

Bernt Brendemoen
Født		10. jan. 1949 Oslo
Død		9. mars 2024 (75 år)
Beskjeftigelse		Filolog, oversetter
Nasjonalitet		Norge
Arbeidssted		Universitetet i Oslo

Bernt Brendemoen (1949–2024) var en norsk turkolog og professor ved Universitetet i Oslo.

Han vokste opp på Oppsal i Oslo. Fra 1967 til 1974 studerte han klassisk filologi og tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Fra 1974 til 1976 oppholdt han seg i Istanbul der han fortsatte å studere turkologi ved Istanbul University ved siden av forskning i arkivene ved Topkapı Sarayi.

I 1977 avla han magistergradseksamen med en oppgave om tyrkisk transkripsjonstekster fra Topkapipalasset i Istanbul. Deretter mottok han et forskningsstipend fra Forskningsrådet. I 1982 ble han amanuensis i tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i 1989. I 1991 var han professor i turkologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main og fra 2001 til 2002 ved Johannes Gutenberg-Universität i Mainz.

I august 2001 ble han dr.philos.. Året etter ble han utnevnt til professor i tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Han gikk av med pensjon i 2019, men fortsatte å forske og være virksom i det internasjonale forskningsmiljøet.

Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og var en av redaktørene av tidsskriftet Turkic Languages (Harrassowitz Verlag) og av Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics (Brill forlag, Nederland).

Forskning

Brendemoens forskningsområder omfattet tyrkisk lingvistikk og litteratur. I sin doktoravhandling studerte han dialektene på den østlige delen av Svartehavskysten. Studien kastet blant annet også lys over historiske befolkningsendringer i regionen. Han oversatte også til norsk flere av nobelprisvinneren Orhan Pamuks bøker.

Brendemoen er blitt kalt en köprücü, som betyr «brobygger» . Dette henspilte på at han ble ansett som en forsker som ønsket å bygge broer mellom tyrkisk og indoeuropeiske språk, særlig norsk. Disse broene utgjør lingvistiske konstruksjoner med utgangspunkt i en overbevisning om at forsøkene på å forstå tyrkisk språk og kultur må være basert på språkkompetanse.

Viktige bidrag til tyrkisk språkhistorie er Brendemoens studier i «transkripsjons­tekster» – tekster skrevet med det latinske alfabet under den osmanske periode. Han diskuterer dette fenomenet både i sin magistergrad (1[[]]977) og i senere studier. I 2016 publiserte han sin seneste undersøkelse av transkripsjonstekster, i dette tilfelle en blanding av tyrkisk og tysk.

Mest sentralt i Brendemoens forskning sto tyrkisk dialektologi. Interessen for gresk-tyrkisk språkkontakt fikk han til å interessere seg for tyrkiske dialekter langs østkysten av Svartehavet, tyrkiske dialekter som snakkes i Trabzon-provinsen. Fra 1978 og framover utførte han omfattende feltarbeid i denne provinsen og publiserte en rekke artikler om morfologiske, syntaktiske og leksikalske trekk ved disse dialektene.  I 2002, utkom hans banebrytende arbeid i to bind, The Turkish dialects of Trabzon. Their phonology and historical development. Verket omfatter en syntese av hans lingvistiske, folkloristiske og historiske forskning i språkvarianter i talt tyrkisk i Trabzon-provinsen og delvis i Rize. Brendemoen viser at disse tyrkiske dialektene har bevart svært arkaiske trekk og samtidig oppviser en mengde innovasjoner som følge av innflytelse fra fremmede språk, særlig gresk. Påvirkning fra ikke-tyrkiske språk er ofte ignorert i tyrkisk dialektologi. Brendemoens lingvistiske data belyser den middelalderske tyrkifisering i område, et fenomen som det knapt hadde vært skrevet om tidligere.

Om studiet av forekomster av gresk-tyrkisk språkkontakt spilte den mest sentrale rolle i Brendemoens forskning, må det nevnes at han også var en anerkjent ekspert på den såkalte Karamanli-litteraturen skrevet på tyrkisk i det greske alfabet av ortodokse kristne.^{[trenger referanse]}

Brendemoens forskning omfattet også andre lingvistiske emner, som tyrkisk språkpolitikk. Hans artikkelen The Turkish language reform and language policy Turkey (2022) ga oversikt over utviklingen av språkreformbevegelsen i Tyrkia.

Brendemoen virket som mediator mellom tyrkisk og norsk språk og litteratur. Sammen med Even Hovdhaugen skrev han det første tyrkiske grammatikkverket som er utkommet i Skandinavia. Boken ble utgitt i 1992. Senere ga han ut ordbøkene Tyrkisk-Norsk og Norsk-Tyrkisk, som Brendemoen skrev sammen med andre, særlig Sinan Çorbacıoğlu (2013).

Brendemoens oversettelse av fem av Orhan Pamuks romaner har vært av stor betydning for kunnskapen om forfatterskapet i Skandinavia.^{[trenger referanse]}

Utgivelser (utvalg)

• 1977: Tyrkiske transkripsjonstekster i Topkapı Sarayı i Istanbul [‘Turkish transcription texts in the Topkapi Palace in Istanbul’]. Masteravhandling, Universitetet i Oslo.
• 1992: Tyrkisk grammatik. Medforfatter: Even Hovdhaugen. Oslo: Universitetsforlaget. (flere utgaver)
• 1998: «Einige Bemerkungen über die Wortstellung in anatolischen Dialekten». I: Demir, Nurettin & Taube, Erika (red.) Turkologie Heute – Tradition und Perspektive. Wiesbaden: Harrassowitz. 1998. 27–46.
• 2002: The Turkish Dialects of Trabzon. Their Phonology and Historical Development 1–2. (Turcologica 50). Wiesbaden: Harrassowitz.
• 2006: «Aspects of Greek-Turkish language contact in Trabzon» I: Boeschoten, Hendrik & Johanson, Lars (red.) Turkic Languages in Contact. (Turcologica 61). Wiesbaden: Harrassowitz. 2006. 63–73.
• 2011: «Objekter i romanen. Orhan Pamuk og den materielle verden». I: Materiell Kultur & Kulturens Materialitet. Oslo: Novus. 81–97.
• 2013: Tyrkisk-norsk ordbok. Medforfatter: Sinan Çorbacıoğlu. Oslo: Sypress.
• 2013: «Trabzon ağızlarındaki soluksuz ötümsüz patlayıcı ünsüzler (Unaspirated and voiceless consonants in Trabzon dialects)». Dilbilim Araştırmaları Dergisi 1: 195–205.
• 2014: «Some remarks on the infinitive in -mA in 17th century Ottoman Turkish». I: Turcology and Linguistics. Éva Ágnes Csató Festschrift. Ankara: Hacettepe Üniversitesi. 103–113
• 2016: «Transcription texts in Topkapı Sarayı revisited». I: Csató, Éva Á. et al. Spoken Ottoman in Mediator Texts. (Turcologica 106). Wiesbaden: Harrassowitz. 61–73.
• 2016: «Karamanlidic literature and its value as a source for spoken Turkish in the 18th and 19th centuries». Turkic Languages 20: 5–25.
• 2017: «Pamuk en Scandinavie» I: Basch, Sophie & Göle, Nilüfer (red) Cahier Pamuk. Paris: Éditions de L’Herne. 115–120.
• 2020: «The Eighth International Congress of Orientalists held in Stockholm/Uppsala/ and Christiania (1–14 September 1889), and its echo in Turkish literature». I: Csató, Éva Á. et al. (red.) Turcologica Upsaliensia. An Illustrated Collection of Essays Leiden: Brill. 129–144.
• 2022: The Turkish Language Reform. In Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages London & New York: Routledge. 231–235.
• 2022: «Turkish dialects» I: Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages. London & New York: Routledge. 224–230.
• 2023: «Turkish dialects: Eastern Black Sea Coast» I: Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics Online. Hovedredaktør: Lars Johanson. 2023.

Oversettelser

• Orhan Pamuk: Svart bok. (Originaltittel: Kara kitap) Oslo: Gyldendal, 1994. ISBN 8205221413
• Orhan Pamuk: Mitt navn er Karmosin. (Originaltittel: Benim adım Kırmızı) Oslo: Gyldendal, 2004. ISBN 9788205329133
• Orhan Pamuk: Byen og minnene (Originaltittel: İstanbul – Hatıralar ve şehir). Oslo: Gyldendal. 2006 ISBN 9788205492400
• Orhan Pamuk: Uskyldighetens museum (Originaltittel: Masumiyet müzesi). Oslo: Gyldendal, 2010. ISBN 9788205378032
• Orhan Pamuk: Noe fremmed i mitt sinn (Originaltittel: Kafamda bir tuhaflık). Oslo: Gyldendal. 2016 ISBN 9788205470804

Litteratur

• Csató, Éva Á. & Ims, Gunvald & Parslow, Joakim & Thiesen, Finn & Türker, Emel (Hrsg.): Turcological letters to Bernt Brendemoen. Oslo: Novus, 2009.
• Csató, Éva A. & Parslow, Joakim & Türker, Emel & Wigen, Einar (Hrsg.): Building bridges to Turkish. Essays in honour of Bernt Brendemoen. (Turcologica 116.) Wiesbaden: Harrassowitz, 2018.

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i BIBSYS