Berlinerpoppel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berlinerpoppel
Nomenklatur
Populus laurifolia × berolinensis,
Populus × berolinensis
Populærnavn
berlinerpoppel[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøede planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: parkhybrid, fra Berlin

Berlinerpoppel (Populus × berolinensis) er et 10 - 20 meter høyt løvtre og en hannlig hybrid av laurbærpoppel og pyramidepoppel innenfor poppelslekten av vierfamilien. Den stammer fra Berlins botaniske hage, og er siden plantet ut som pryd- og parktre i blant annet Norden. Den kan spres og forvilles gjennom rotskudd. Blomstringen skjer om våren.

Kronen er smal med greiner som peker oppover, lik pyramidepoppelen. Unge greiner og bladskaft er hårete og gul-brune eller gul-grå, og årsskuddene kan være litt kantete mens bladskaftene er mer runde. Kvistene er gulgrå og trinne. Knoppene har tydelig duft.

Bladene minner om bladene hos balsampoppel, de er 7-12 cm lange og tannet rand. Bladgrunnen er avrundet og svakt kileformet eller spisst eggeformet, litt spissere grunn enn hos balsampoppel. Bladplaten er tynn og mørkt grønn oppå og blekt grønn på undersiden. Den er mindre lys på undersiden enn hva balsampoppelens blader er.

Kromosomtallet er 2n = 38.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge er arten innført som hage- og parktre, og plantet ut i byene på kysten av Østlandet, samt i Kristiansand. Det opprinnelige avlsstedet er Berlin i Tyskland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for berlinerpoppel Populus ×berolinensis som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Dagny Tande, Norsk flora, versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]