Beduiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En beduinmann på Sinaihalvøya

Beduiner er nomadiske arabere. De snakker arabisk dialekt og er muslimer. Selve betegnelsen beduin kommer av den arabiske betegnelsen badawi, som betyr nomadiske beboere i ørkenen.

Beduinene har tradisjonelt livnært seg av geiter, sauer og kameler, men denne livsformen er på kraftig retur. Dannelsen av stater og faste grenser har gjort det mer og mer vanskelig for beduinene å forflytte seg. Stadig flere oppgir derfor nomadetilværelsen og blir bofaste. I dag finner man beduiner i ørkenstrøk over store deler av Midtøsten og det nordlige Afrika.

Den tradisjonelle familien består av et mannlig familieoverhode, ofte med ei eller flere koner og deres felles barn. Klanen kan omfatte mange mennesker, og forgreninger til resten av familien følger mannens linjer. De bor i telt, som deles i en mannlig og en kvinnelig del med en skjerm. Kosten består for det meste av brød, kjøtt og melkeprodukter som buskapen kan bidra med. Produktene selges også på markedene, for å gi penger til korn o.l. Tradisjonelt lager også beduinene det de trenger av tepper og klær, og overskuddet selges på markedene.

Beduinene har alltid vært regnet som svært gjestfrie, noe som ligger fundamentert i deres levesett og tradisjoner. En ørkenvandrer kan derfor alltid regne med å få husly og mat, men beduinsk tradisjon begrenser denne forpliktelsen til et maksimum av 3 dager.