Barney Kessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barney Kessel.

Barney Kessel (født 17. oktober 1923 i Muskogee, Oklahoma, død 5. juni 2004 i San Diego) var en amerikansk jazzmusiker (gitar), kjent som en av pionerene innen elektrisk gitar, og fra drøyt seksti innspillinger.

Den Charlie Christian-inspirerte Kessel spilte med Jay McShann og andre i hjembyen, før han flyttet til Los Angeles (1942) og ble kjent i jazzfilmen Jammin' the blues (1944). Han ble med i orkestre ledet av Artie Shaw, Charlie Barnet og Benny Goodman, samt i Jazz at the Philharmonic med Norman Grantz (1944–). Videre var han en mye brukt studiomusiker (1948–) og la gitarmusikk til filmer med Elvis Presley og Beach Boys. Utover 70-tallet var han basert i London og utga pedagogisk materiell for gitar og jazz.

Kessel var også en av de første gitarister som konverterte fra swing til bebop. Han medvirket på innspillinger med Charlie Parker i 1947, der man hører at han enda spiller i en avansert swing stil. Kessel spilte i Oscar Petersons trio med Ray Brown (1952–). Han ble flere ganger kåret til beste jazzgitarist, blant annet av Down Beat, og medvirket utover 50-tallet i tiltagende grad på TV og film.

Kessel besøkte Penguin Club i Oslo som medlem av ensemblet Jazz at the Philharmonic (1953).[1] Senere var han i Bergen (1969), blant annet som medlem i Newport All Stars og i Osloklubben Down Town (1973) med sin All American Trio der Alonzo Garibaldi trommer og John Duke bass spilte.

Med Charlie Byrd og Herb Ellis utgjorde han «Great Guitars» (1973–),[2] som spilte på Musikkflekken, Sandvika (1988).

Med Laila Dalseth og Totti Bergh Quintet, samt som medspiller til varierte besetninger ellers, var han en frontfigur ved Oslo Jazzfestival (1988).

Et hjerneslag i 1992 avkortet karrieren.

Referanser[rediger | rediger kilde]