Elúl
Elúl (akkadisk Elūlu, hebraisk אֱלוּל [ĕlúl], amharisk loul) er den sjette måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen.
Opprinnelsen til det babylonske navnet er ukjent.[1] Navnet forkommer på innskrifter fra Sippar, datert til 18. århundre f.Kr.[2]
I Det gamle testamente er måneden bare nevnt ved sitt nummer.[3] Månedsnavnet Elúl er nevnt bare én gang (Nehemja 6:15). Ved fangenskapet i Babylon 586-536 f.Kr. adopterte jødene de babylonske månedsnavnene. Det babylonske navnet for måneden Elul ble bevart ikke bare på hebraisk, men også på andre språk i innflytelsesområdet, for eksempel moderne tyrkisk, der september måned heter "Eylül".
Måneden varer i 29 eller 30 dager fra nymåne i august eller tidlig september etter den gregorianske kalenderen, men kan strekke seg inn i oktober. Rabbinsk praksis er ar skuddagen må komme på en søndag, mandag, onsdag eller fredag, og blir lagt til eneten 1. elúl eller 30. elúl. Karaitter avviser skuddagen, og praktiserer at måneden har 29 dager fast. I den rabbinske tradisjonen er måneden preget av botsgang som forberedelse til den guddommelige dommen som ble avsagt på Rosj hasjaná og beseglet på Jom kippúr. Hver morgen i måneden, unntatt sabbat, blir det blåst i en sjofar ved synagogene. Fromme jøder faster, og noen vier nettene sine til resitering av selihót, liturgiske stykker som ber om guddommelig tilgivelse, enten fra andre dagen i måneden (sefardiske jøder) eller fra utgangen av siste sabbat før rosj hasjaná.(askenasiske jøder).
Det er ellers én merkedag i elúl:
- 25. elúl: Merkedag for verdens skapelse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ W. Muss-Arnolt (1892). «The Names of the Assyro-Babylonian Months and Their Regents» (engelsk). Journal of Biblical Literature Vol. 11, No. 1. s. 88-94. Besøkt 13. januar 2023.
- ^ Mark E. Cohen (1993). The Cultic Calendars of the Ancient Near East (engelsk). Bethesda: CDL Press. s. 271.
- ^ «1. Krønikebok 27:9». Bibelselskapet.