Katharina Blums tapte ære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Katharina Blums tapte ære (film)
Katharina Blums tapte ære
orig. Die verlorene Ehre der Katharina Blum
Forfatter(e)Heinrich Böll
SpråkTysk
SjangerErzählung[1]
Utgitt1974
ForlagKiepenheuer & Witsch

Katharina Blums tapte ære (tysk Die verlorene Ehre der Katharina Blum oder Wie Gewalt entstehen und wohin sie führen kann) er en roman av den tyske forfatteren og nobelprisvinneren Heinrich Böll fra 1974.

Boka er en reaksjon på den mektige konservative tyske boulevardpressens krig mot den politiske venstresiden, spesielt Springerpressens kampanje mot Böll etter at han på begynnelsen av 70-tallet hadde forlangt det han kalte en mer saklig dekning av den venstreekstreme RAF-terroren.

I et forord skrev Böll:

«Personer og handlinger i denne fortellingen er fri fantasi. Skulle skildringen av visse journalistiske framgangsmåter minne om Bild-Zeitungs metoder, så er likheten verken tilsiktet eller tilfeldig, snarere uunngåelig.»[2]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Tittelfiguren «Katharina Blum» er en tekkelig og oppofrende 27 år gammel husholderske, som på karnevalet i Köln møter en sjarmerende mann kalt «Ludwig Götten». Hun forelsker seg hodestups og tilbringer natten med ham. Neste morgen stormer politiet leiligheten hennes, og hun får vite at Götten er en ettersøkt venstreekstrem terrorist. Men Götten er allerede forsvunnet.

Resten av boken omhandler forhørsprosessen mot «Katharina Blum» og samfunnets reaksjoner. Böll beskriver hvordan boulevardpressen graver i Blums privatliv og henger henne ut som «morderbrud», kriminell og samfunnsfiende. Korrupte journalister dikter opp rene løgner om henne, og detaljer fra politiavhørene lekkes til pressen. Den systematiske hetsen knuser Katharina Blum, og historien ender med at hun låner en pistol av en venn og skyter journalisten Werner Tötges. Deretter blir hun dømt til en lang fengselsstraff, uten å erkjenne noen skyld.

Venstresiden hyllet romanen, men høyresiden angrep Böll for å være for terror og mot pressefrihet. Springerpressen boikottet boken.

Boken ble filmatisert i 1975 under samme navn av Margarethe von Trotta og Volker Schlöndorff.

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://portal.dnb.de/opac.htm?query=4234618-6&method=simpleSearch.
  2. ^ «Personen und Handlung dieser Erzählung sind frei erfunden. Sollten sich bei der Schilderung gewisser journalistischer Praktiken Ähnlichkeiten mit den Praktiken der Bild-Zeitung ergeben haben, so sind diese Ähnlichkeiten weder beabsichtigt noch zufällig, sondern unvermeidlich.»

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]