Austin (bilmerke)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Austin Motor Company var en britisk bilprodusent, eid av British Leyland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Herbert Austin (18661941), senere Sir Herbert, stiftet The Austin Motor Company i 1905, i Longbridge, som den gang lå i Worchestershire. (Longbridge ble en del av Birmingham i 1911 da bygrensene ble flyttet.) Selskapets første bil var en konvensjonell modell med kjededrift og en fem liters, firesylindret motor. I løpet av de første fem årene ble omkring 200 eksemplarer bygget. Under den 1. verdenskrig vokste Austin betraktelig, takket være oppdrag fra myndighetene for bygging av alt fra artilleri til fly. I denne perioden økte arbeids­stokken fra rundt 2 500 til over 22 000 ansatte.

Etter krigen bestemte Herbert Austin seg for å satse på kun én modell, som skulle baseres på en motor med et sylindervolum på 3,6 liter (3 620 ccm) og 20 hestekrefter. Varianter av denne modellen inkluderte biler, mindre lastebiler og en traktor, men salget ble aldri så høyt at det kunne fylle den gigantiske fabrikken som var blitt bygget under krigen. Selskapet fikk økonomiske problemer i 1921, men etter en restrukturering kom bilproduksjonen i gang igjen. For å utvide markedet ble mindre biler lansert i 1922 med modellen Twelve (1,6 liter (1 661 ccm) motor), og senere samme år Austin 7, som var en billig, liten og enkel bil og en av de første som var ment for massemarkedet. I en periode ble bilen bygget under lisens av BMW (med navnet Dixi), og av Datsun, i tillegg til av Bantam i USA og Rosengart i Frankrike.

En uavhengig, amerikansk avdeling opererte under navnet American Austin Car Company fra 1929 til 1934 og ble gjenfødt med navnet American Bantam fra 1937 til 1941.

Takket være modellen Austin 7 klarte fabrikken seg gjennom depresjonen, og tjente penger gjennom hele 1930-tallet takket være et stadig større modellprogram og bruken av nyvinninger som karosserier i stål og synkroniserte girkasser, selv om motorene forble de samme gamle. I 1938 ble Leonard Lord valgt inn i selskapets styre og ble senere valgt til styreleder i 1941 da Herbert Austin døde.

Under den 2. verdenskrig fortsatte Austin bilproduksjonen, men bygget i tillegg lastebiler og fly. Etterkrigstidens modellprogram ble presentert i 1944, og produksjonen startet i 1945. Modellprogrammet hadde mange likheter med programmet mot slutten av 1930-årene, men hadde en motor med 16 hestekrefter som er verdt å notere seg, fordi den var selskapets første motor med overliggende ventiler.

I 1952 slo Austin seg sammen med Nuffield Organisation (eierselskapet til Morris), og dannet British Motor Corporation (senere British Leyland), med Leonard Lord i fører­stolen. Austin var den dominerende parten, og deres motorer ble benyttet i de aller fleste modellene. På grunn av bensinkrisen i 1956 spurte Lord Alec Issigonis om å designe en liten bil med lavt bensinforbruk, og resultatet ble den revolusjonerende Mini, lansert i 1959. Prinsippet med en tverrstilt motor med girkassen under og drift på forhjulene ble også brukt i større biler (Austin 1100 i 1963, Austin 1800 i 1964, Austin Maxi i 1969, Austin Allegro i 1973 og Austin Metro i 1980). Samme år (1952) inngikk Austin en avtale med Nissan i Japan om montering av 2 000 importerte Austin-modeller og selge dem i Japan under Austin-navnet. Avtalen gikk også ut på at Nissan skulle produsere alle Austin-deler lokalt de neste tre årene, og Nissan produserte og solgte Austin i syv år. Avtalen ga også Nissan anledning til å benytte seg av Austin-patenter, noe Nissan brukte til å utvikle sine egne motorer for sitt eget merke, Datsun. I 1953 ble britiskbygde Austin-modeller montert og solgt; i 1955 ble Austin A50 lansert i Japan, en modell bygget utelukkende av Nissan. Nissan produserte 20 855 Austin fra 1953 til 1959.

I 1982 ble det nå lille selskapet British Leyland omdøpt til Austin Rover Group, hvor Austin var selskapets billigbiler. Selskapet fikk stadig oppmerksomhet på grunn av rustproblemer på modellene Metro, Maestro og Montego, og etter hvert ble merket droppet. Den siste Austin-modellen ble bygget i 1987.

Rettighetene til Austin-navnet ble overført til BMW da de kjøpte Austin Rover Group og ble senere solgt til MG Rover. Etter MG Rovers kollaps og salg ble navnet overført til Nanjing Automobile Group, som kjøpte MG Rover, sammen med Austins historiske fabrikk i Longbridge. I mai 2006 annonserte Mr. Wang, direktør i Nanjing, at Austin-navnet muligens vil bli brukt på noen tidligere MG Rover-modeller på det kinesiske markedet.

Modeller[rediger | rediger kilde]

Biler[rediger | rediger kilde]

Militære kjøretøy[rediger | rediger kilde]

Drosjer[rediger | rediger kilde]

Ambulanser[rediger | rediger kilde]

  • LD3

Kommersielle kjøretøy[rediger | rediger kilde]

  • Austin produserte også en rekke kommersielle kjøretøy. Et av dem var FG, tidligere Morris FG, en lastebil som "holdt Storbritannia i gang" på 1960-tallet. Disse modellene var utstyrt med bensin- eller dieselmotorer med høyt dreiemoment, men små fartsressurser. 60 km/t var god fart i disse kjøretøyene.
Utviklingen til British Leyland - selskapene og merkene
1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2006
SS Cars Jaguar BMH British Leyland Jaguar Ford
Daimler BSA BSA Jaguar
Lanchester
BMC Austin

Rover

BAe BMW BMW/MINI
Riley Nuffield
Organisation
BMW
Morris Garages (MG) BMW MGR Nanjing
Morris Morris
Wolseley
Austin Austin
Vanden Plas Ford
Rover Rover BMW/MGR
Land Rover Ford
Alvis BAE Systems
Standard Standard Triumph Leyland BMW/Triumph
Dawson Triumph
                                                                                                                                                                    

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Austin K2/Y (militær ambulanse) (engelsk Wikipedia).