Attempted Mustache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Attempted Mustache
Format Studioalbum
Artist, band Loudon Wainwright III
Utgitt 1973
Innspilt Ray Stevens Sound Lab, Nashville, Tennessee
Sjanger Folkemusikk
Lengde 38.38
Plateselskap Columbia Records
Produsent(er) Bob Johnston,
Bruce Dickinson (1998 nyutgivelse)
Anmeldelse(r)
Loudon Wainwright IIIs kronologi
Album III
(1972)
Attempted Mustache Unrequited
(1975)

Attempted Mustache er det fjerde albumet av den amerikanske musikeren Loudon Wainwright III. Det ble innspilt i Nashville i Tennessee med produsent Bob Johnston og ble utgitt 1973 av plateselskapet Columbia Records. Tittelen kan oversettes som «Forsøk på mustasje (bart)».

Fra kynisme til ømhet[rediger | rediger kilde]

Wainwrights fjerde album kom i kjølvannet av hans eneste 'hit', «Dead Skunk» (1972), og er ofte fremmet som hans beste album, en påstand som ble vanskeligere å forsvare etter hvert som Wainwright fikk en omfattende rekke av album bak seg. Flere av sangene har et tett og neddempet arrangement, men kanskje hans vesentlige kjerne er ham selv alene med akustisk gitar. Platen solgte dog ikke spesielt utover den lille gruppe som allerede hadde tatt Wainwright til seg. Albumet åpnet med «The Swimming Song», en frisk sang med skarpsindige tekstlinjer, to banjoer (hans hustru og læremester Kate McGarrigle og ham selv) og diskret fiolin og som tittelen indikerer er den en enkel lovprisning av den fysiske handlingen med å svømme samtidig han også gjør narr av svømming som terapi:

Salt my wounds, chlorine my eyes
I'm a self-destructive fool
This summer I might have drowned
But I held my breath and I kicked my feet
And I moved my arms around.

Tilsvarende satirisk er «Down Drinking at the Bar» i henhold til alkohol, og «Bell Bottom Pants» til motemaset. Den country-rock-pregede «A.M. World» reflekterte over livet med en hit bak seg, antagelig skrevet mens «Dead Skunk» klatret på hitlistene. «Liza» er en sang uten musikalsk arrangement, det vil si som a cappella, som handler om hans barndomsvenn og klassekamerat Liza Minnelli som året før hadde mottatt Oscar for sin rolle i filmen Cabaret.

Et høydepunkt er kanskje den seksminutters lange monologen «The Man Who Couldn't Cry», om en mann som blir utsatt for alle former for tragedier og mishandlinger, men er fortsatt ikke i stand til å vise følelser. Magasinet Rolling Stone karakteriserte som «en absurd, ateistisk fortelling om Bibelens gammeltestamentlige Job plassert i samtiden: festlig, hjerteskjærende og sluttligen hjerteskjærende kynisk».[1]

«I Am the Way», innspilt på en konsert, omarbeider Woody Guthries snakkende blues «New York Town» til en munter fortelling om Jesus som henger og slenger i Jerusalem mens han slår fast «Every Son of God gets a little hard luck some time» (Enhver sønn av Gud har litt uflaks en gang i blant) før han innrømmer «Don't tell nobody but I kissed Magdalene» (Ikke fortell det til noen, men jeg kysset Maria Magdalena).

De siste sangene reflekterer Wainwright over sin egen farsrolle som kommende foreldre og balanserer sin ordinære nihilisme opp mot ømhet og kjærlighet: fra den folkemusikkpregede «Come a Long Way», skrevet av Kate McGarrigle, til den såre «Dilated to Meet You» i duett med hustruen og som påkaller deres ufødte barn og hvor de sammen gleder seg til fødselen: «We really think you'll like it here / We hope that you'll like us» (Vi tror virkelig du vil like deg her / Vi håper du vil like oss). Den siste sangen er «Lullaby» er sunget til det samme barnet, nå nyfødt, den kommende musikeren Rufus Wainwright, og representerer Wainwright med hans sang på det mest ømmeste, og er således et sjeldent øyeblikk.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «The Swimming Song» – 2:26
  2. «A.M. World» – 2:31
  3. «Bell Bottom Pants» – 2:27
  4. «Liza» – 2:47
  5. «I Am the Way (New York Town)» – 3:12
  6. «Clockwork Chartreuse» – 3:37
  7. «Down Drinking at the Bar» – 3:55
  8. «The Man Who Couldn't Cry» – 6:16
  9. «Come a Long Way» – 2:45
  10. «Nocturnal Stumblebutt» – 3:45
  11. «Dilated to Meet You» – 2:02
  12. «Lullaby» – 2:55

Alle sanger er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt «I Am The Way (New York Town)», ny tittel og tekst av Loudon Wainwright III, basert på «New York Town», musikk ved Woody Guthrie, og «Come a Long Way» skrevet av Kate McGarrigle

Musikere[rediger | rediger kilde]

  • Kenneth Buttrey – trommer
  • Johnny Christopher – akustisk og elektrisk gitar
  • Tommy Cogbill – bass
  • Ron Cornelius – akustisk og elektrisk gitar
  • Mac Gayden – akustisk og elektrisk gitar, og slidegitar
  • Reggie Young – akustisk og elektrisk gitar
  • Pig Robbins – piano, orgel
  • Doug Kershaw – fele
  • Loudon Wainwright III – akustisk gitar, banjo, sang
  • Kate McGarrigle – banjo, sang

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Både «The Swimming Song» og «Lullaby» finnes på Noah Baumbachs film The Squid and the Whale.
  • «The Swimming Song» har både Wainwright og hans daværende hustru Kate McGarrigle på femstrengers banjo og det var McGarrigle som lærte Wainwright å spille på dette instrumentet.
  • En nynnende versjon av «The Swimming Song» ble benyttet som signatursang for det svenske litterære fjernsynsprogrammet Boktipset.
  • Robbie Williams' sang «Jesus in a Camper Van» fra 1998 har en tekstlinje fra sangen «I Am the Way». Robbie Williams' agent kontaktet Wainwright etter at singelen var utgitt, men Wainwright ønsket ikke juridisk strid. «I Am the Way» er i seg selv en parodi på Woody Guthrie sang «New York Town» og Ludlow Publishing, som eier rettighetene til teksten, kom til en overenskomst med Robbie Williams hvor de mottok 25% av singelens inntekter.
  • Johnny Cash har gitt sin versjon av sangen «The Man Who Couldn't Cry» på albumet American Recordings.
  • Albumet Attempted Mustache ble innspilt i løpet av fem dager. Selv om Wainwright uttalte at han gledet seg over sangene på albumet følte han i ettertid at de ble hastet ut da mange ble innspilt etter kun ett opptak. De fleste finnes i andre utgaver på hans senere utgivelser, hovedsakelige konsertopptak.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • LP: Columbia KC 32710 (U.S.)
  • LP: CBS 65837 (UK)
  • CD: Edsel EDCD269
  • CD: Sony-Legacy 65257 (1998)

Referanser[rediger | rediger kilde]