So Damn Happy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
So Damn Happy
Format Konsertalbum
Artist, band Loudon Wainwright III
Utgitt 2003
Sjanger Folkemusikk
Plateselskap Sanctuary Records
Produsent(er) Stewart Lerman,
Loudon Wainwright III
Anmeldelse(r)
Loudon Wainwright IIIs kronologi
Last Man on Earth
(2001)
So Damn Happy Here Come the Choppers
(2005)

So Damn Happy er det tredje rene konsertalbumet fra Loudon Wainwright III. Albumet ble innspilt ved Largo i West Hollywood, California og utgitt i 2003. Som medmusikanter er blant annet Van Dyke Parks og Richard Thompson (skjønt Thompson spiller kun på «The Home Stretch»). På dette stadiet av hans karriere, og om 1982-86 ekskluderes, hadde Wainwright ennå ikke utgitt et samlealbum, men det er opplagt at hans konsertalbum fyller den samme funksjonen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Unrequited (1975), der den ene siden besto av konsertopptak, var et øyeblikksbilde av hans karriere på den tiden. A Live One besto av konsertopptak fra 1970-tallet, skjønt utgitt i 1980, der mange av sangene overgikk hans tidligere studioinnspillinger. Dette er gode eksempler på at for Wainwright og mange andre musikere må enkelte sanger spilles over tid før de til slutt finner sin endelige form. Career Moves fra 1993 besto av sanger fra 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, foruten en håndfull nye sanger. BBC Sessions, utgitt i 1998, støttet seg på materiale fra hele hans lange karriere, blant annet sjeldne sanger fra 1970-tallet som «Prince Hal's Dirge» og «School Days».

So Damn Happy består av hovedsakelig sanger fra 1990-tallet, hovedsakelig fra hans studioalbum Grown Man (1995) med en del nye sanger, foruten den første skikkelige soloversjonen av «Tonya's Twirls», en typisk ironisk og bittersøt sang om Tonya Harding som han hadde spilt på konserter så tidlig som 1993. En sang som stikker seg ut er den nye «Something for Nothing», Wainwrights intelligente tirade mot fildeling.

På «You Never Phone» introduserer han med opplagt stolthet sin datter Martha Wainwright til å ta en munter duett med ham. En opplagt Wainwright roper ut i refrenget at «Det er Peter Frampton-tid!» Hans «Westchester County», en vakker og personlig sang om hans oppvekst, referer han til som sin «country'n'eastern-sang». Den bittersøte og melankolsk-muntre «So Damn Happy» er også en sang som ruver. Med tanke på den opprivende albumet Last Man on Earth fra 2001 var kanskje denne lette og muntre konsertutgivelsen en nødvendig oppfølger.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Much Better Bets» – 3:05
  2. «So Damn Happy» – 2:54
  3. «Between» – 1:23
  4. «The Picture» – 2:48
  5. «Cobwebs» – 3:09
  6. «Heaven» – 2:52
  7. «Something for Nothing» – 4:10
  8. «Dreaming» – 4:05
  9. «Westchester County» – 4:20
  10. «Tonya's Twirls» – 4:47
  11. «A Year» – 3:37
  12. «You Never Phone» (sammen med Martha Wainwright) – 3:06
  13. «4 X 10» – 2:26
  14. «The Sh*t Song» – 4:18
  15. «Primrose Hill» – 4:17
  16. «The Home Stretch» – 5:09
  17. «Men» – 3:36

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • CD: Sanctuary 06076-84627-2

Personell[rediger | rediger kilde]

Gjestemusikere