Carl Gustav Jung
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Gustav Jung (født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Zürich, Sveits) var en sveitsisk psykiater, en sentral person i den tidlige psykoanalytiske tenkningen og senere grunnleggeren av den analytiske psykologien som er en egen dybdepsykologi distinkt fra psykoanalysen.
Jungs dybdepsykologi handlet om å tilrettelegge for konversasjon mellom bevisstheten og de ubevisste energier som finnes i mennesket. En fundamental forskjell på den analytiske psykologi og psykoanalysen er hvordan de ulikt oppfatter det ubevisste: Hos Jung er det et eget domene som transcenderer det personlige og hvor innholdet ikke ene og alene er å føre tilbake til bevisstheten. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi (og flere andre områder, f.eks. litteratur og kunst), bl.a. anima og animus, arketyp og skygge.
Hans interpretasjonsmetode handlet om symbolsk bevisstgjøring, om å finne dynamikken i den enkeltes personlighet – og materialet man arbeidet med var den enkelte persons historie og drømmer. Metoden handlet videre om å forstå de dypereliggende kollektive mønstre (kollektiv underbevissthet) som finnes i en kultur/et samfunn, og som er i stadig utvikling.
Innhold |
[rediger] Teori om personlighet
I 1921 publiserte Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner:
- Energi med preferansene ekstroversjon - introversjon
- Mentale funksjoner med preferansene sansing - intuisjon
- Mentale funksjoner med preferansene tenkning - følelse
Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980):
- Livsstil med preferansene avgjørelse - opplevelse
[rediger] Arketyper
Jung skilte klart mellom arketyper og arketypiske forestillingsbilder. På samme måte som instinkter fremkaller instinktiv atferd, fremkaller arketypene arketypiske forestillingsbilder.
En arketype er en medfødt ubevisst måte å oppfatte verden på, en slags mental innretning i sinnet som regulerer våre persepsjoner av verden (intuitivt).
Arketypiske figurer eller forestillingsbilder opptrer parvis, i den forstand at den ene er bevisst og den andre (dvs. motstykket) i prinsippet er ubevisst.
- Persona (bevisst representert ved maskene) vs. anima/animus (vår ubevisste mannlige og kvinnelige side av sjelen).
- Ego vs. skyggen (egoet ønsker å holde denne mørke dyriske siden ved sjelen skjult).
[rediger] Personlighetstester
På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester:
- Singer-Loomis
- Grey-Wheelright
- Myers-Briggs
- Keirsy
- Jungiansk Type Index - JTI
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikiquote: Carl Gustav Jung – sitater |
[rediger] Litteratur
Jung CG. Psychologische Typen. Zurich. Rascher Verlag 1921.
Denne psykologi- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
