Appendisitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Appendisitt
ICD-10-kode K37
ICD-9-kode 541
ICPC-2 D88
DiseasesDB 885
MedlinePlus T1223
eMedicine med/3430 

Appendisitt (populært kalt blindtarmbetennelse) er en betennelse i blindtarmsvedhenget (appendix vermiformis), som er et meitemarkliknende vedheng til blindtarmen (coecum). På folkemunne kalles sykdommen ofte blindtarmsbetennelse, selv om dette er misvisende for hvor betennelsen sitter. Tilstanden ses ofte hos barn og unge, og kjennetegnes av økende uvelfølelse og magesmerter i epigastriet eller rundt navlen, samt manglende appetitt. Etter noen timer får pasienten lett feber og smertene lokaliseres mer til høyre hoftegrop (fossa iliaca). Feberen øker og brekninger er ikke uvanlig.

Årsaken til appendisitt er ukjent, men det er flere mulige årsaker til at en betennelse oppstår.

Dersom pasienten kommer sent til behandling kan komplikasjoner oppstå. Appendiks kan bli gangreniøs (koldbrann) eller perforeres (sprukken blindtarm). Perforasjon kan føre til betennelse i bukhulen, peritonitt. Abcesser er også en fryktet komplikasjon.

Appendisitt behandles operativt, ved at blindtarmsvedhenget fjernes.
Etter operativt inngrep kan pasienten ikke få blindtarmbetennelse igjen, da appendix er fjernet.

I noen tilfeller kan Appendisitt leges av kroppen selv. Det skjer da en innkapsling(infiltrat) av betennelsen i bukhulen, og så sant denne inntrer før appendix sprekker, kan behandling med antibiotika være tilstrekkelig. Det er uansett viktig å oppsøke lege så raskt som mulig. Etter et behandlet appendisitt-infiltrat er appendix vermiformis intakt, og pasienten har fremdeles muligheten til å få en ny appendisitt.