Apologi for Den augsburgske bekjennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelblad på Apologien for Den augsburgske bekjennelse på tysk av Justus Jonas

Apologi for Den augsburgske bekjennelse ble forfattet av Philipp Melanchthon som et svar på den romersk-katolske "Gjendrivelse av Den augsburgske bekjennelse", latin Confutatio pontificia, som ble skrevet av romersk-katolske teologer ledet av Johannes Eck for å svare på Den augsburgske bekjennelse etter at den var lagt frem i 1530 på Riksdagen i Worms. Melanchthon skrev apologien som et forsvar for den originale bekjennelsen, og som et motsvar til tilbakevisningen som Keiser Karl V hadde bestilt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

  1. Om Gud.
  2. Om arvesynden.
  3. Om Kristus,
  4. Om rettferdiggjørelsen.
  5. Om kirken.
  6. Om dåpen.
  7. Om den hellige nattverd.
  8. Om skriftemålet.
  9. Om boten.
  10. Om sakramentenes antall og bruk.
  11. Om kirkeordningen.
  12. Om menneskelig overleveringer.
  13. Om den politiske ordning.
  14. Om Kristi gjenkomst til dom.
  15. Om den frie vilje.
  16. Om syndens årsak.
  17. Om gode gjerninger.
  18. Om påkallelse av de hellige.
  19. Om nattverden under begge skikkelser.
  20. Om presters ekteskap.
  21. Om messen.
  22. Om munkeløftene.
  23. Om kirkemakten.

Forskjellige utgaver[rediger | rediger kilde]

Den første utgaven av Apologi for Den augsburgske bekjennelse ble utgitt i april 1531. Melanchthon fortsatte å revidere denne og utgav en andre utgave høsten 1531. Noen forskere tror den andre utgaven er en bedre utgave av Apologien. I Konkordieboken refereres det til førsteutgaven av Apologien nå det siteres i Solida Declaration delen av Konkordieformelen. Den tyske 1580-utgaven av Konkordieboken bruker oversettelsen utført av Justus Jonas, som oversatte apologien fritt basert på Melanchthons tidligere utgaver. Den latinske 1584-utgaven av Konkordieboken har med den første utgaven av Apologien,

Apologiens betydning i Norge[rediger | rediger kilde]

Ved innførelsen av reformasjonen i Danmark-Norge fikk prestene plikt til å holde seg med enkelte bøker. Det var Bibelen, Luthers kirkepostille, Melanchthons Apologi for Den augsburgske bekjennelse, Melanchthons dogmatikk Loci Communes, Luthers lille katekisme, Kirkeordinansen og De saksiske visitasjonsartiklene av 1528.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]