Konkordieboken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelblad fra en tyske 1580-utgave av Konkordieboken

Konkordieboken eller Concordia (1580) er den historisk læremessige standard til den lutherske kirke, bestående av ti trosmessige dokumenter anerkjent som autorative innen lutheranismen siden 1600-tallet. Den har blitt kategorisert som en kanon eller corpus doctrinæ samlet av Jakob Andreae og Martin Chemnitz. Den ble utgitt på tysk den 25. juni, 1580 i Dresden, femti år etter dagen for fremleggelsen av Den augsburgske bekjennelse til Keiser Karl VRiksdagen i Worms. Den autorative latinske utgave ble utgitt i 1584 i Leipzig.

Danmark-Norge[rediger | rediger kilde]

Da Konkordieboken var utkommet, forbød Kong Fredrik II under streng straff å innføre og bruke den i Danmark-Norge, ”fordi det i denne bok skal finnes lærdom, som er oss og våre kirker fremmed og ukjent, at derfor den enighet, som til Guds lov disse riker har vært holdt i, kunne forstyrres”. Det fortelles at han skal ha kastet et prakteksemplar av boken, som var sendt ham fra Sachsen, i ilden. Kanskje er det kun en skrøne. Men man vet med sikkerhet at hans dronning, Sophie, faktisk eide Konkordieboken i et prakteksemplar, som kan ses på Det kongelige Bibliotek (og på deres hjemmeside: her). Der har dronningen også selv skrevet at hun har fått boken lest høyt for seg av sin kammertjener fra begynnelse til slutt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Trykte utgaver på norsk[rediger | rediger kilde]

I 1862 utgav Carl Paul Caspari og Gisle Johnson den første norske oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.

I 1866 er en utgave av Caspari og Johnsons norske oversettelse med noen rettelser og historisk-teologisk innledning trykket i Madison i USA av Lisbons Forlagsforening etter initiativ av den norske presten Christian Mathias Hvistendahl ved den kjente Muskegokirken (hjemmeside her) i Wisconsin. I 1892 ble den norske utgaven trykket og utgitt i Decorah, Iowa, og i forbindelse med de lærestridigheter som pågikk blant lutheranerne i USA på siste halvdel av 1800-tallet bidro den til at mange norske utvandrere fulgte holdningene til den tyske Missourisynoden på basis av Konkordieboken.

I 1957 utgav Dr. Philos Olav Valen-Sendstad sin spesielle utgave av Konkordieboken kalt "Dogmatikk for legmenn". Denne utgaven gjengav ikke skriftene fortløpende, men ut fra hovedtema.

I 1985 kom en ny norsk oversettelse under ledelse av Jens Olav Mæland. Bidragsytere var: Arthur Berg, Arve Brunvoll, Tormod Engeslviken, Gunnar Heiene, Oddvar Johan Jensen og Carl Fredrik Wisløff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]