Anna Seghers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anna Seghers i 1966.
Bilde av Anna Seghers gravstein

Anna Seghers (egentlig Netty Radványi, fødenavn Reiling, født 19. november 1900 i Mainz, død 1. juni 1983 i Berlin) var en tysk forfatterinne.

Liv[rediger | rediger kilde]

Anna Seghers var det eneste barnet til kunsthandleren Isidor Reiling og hans kone Hedwig (født Fult). Familien bekjente seg til ortodoks jødedom. Den mest benyttede bok i hjemmet var allikevel Luthers bibel. Anna gikk fra 1907 på en privatskole, deretter på en høyere pikeskole fra 1910. I første verdenskrig bidro hun med krigshjelp. I 1920 tok hun eksamen artium og studerte senere i Köln og Heidelberg, der hun fordypet seg i historie, kunsthistorie og sinologi. I 1924 gikk hun ut fra Heidelberg universitet med en avhandling om jøden og jødedommen i Rembrandts verk.

I 1925 giftet hun seg med den ungarske sosiologen László Radványi. Ekteparet flyttet til Berlin og fikk to barn.

Anna Seghers valgte pseudonymet sitt etter den nederlandske maleren Hercules Pieterszoon Seghers. Hennes første roman ble utgitt i 1928. I samme år ble hun medlem i KPD. Etter nazistenes maktovertagelse ble hun kortvarig arrestert. Bøkene hennes ble forbudt og brent. Anna Seghers emigrerte med sin familie til Paris.

Under den tyske invasjonen av Frankrike flyktet hun til landsdelen som ble kontrollert av Vichy-regimet. I mars 1941 klarte hun å få tillatelsen til å emigrere sammen med ektemannen og barna til Mexico.

I Mexico arbeidet hun sammen med Ludwig Renn og andre eksil-tyskere for bevegelsen «Freies Deutschland». Denne organisasjonen tilsvarte Nationalkomitee Freies Deutschland.

I 1947 reiste Anna Seghers tilbake til Tyskland og bosatte seg i DDR. Hun ble president i DDRs forfatterforbund og mottok flere æresbevisninger. Hun fikk en statsbegravelse da hun døde i 1983.

Biblioteker, skoler og gater ble oppkalt etter henne både i Øst- og Vest-Tyskland. Hun er gravlagt på Dorotheenstädtischen Friedhof og hennes grav er gjort til en av Berlins æresgraver.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1928 – Aufstand der Fischer von St. Barbara
  • 1930 – Auf dem Wege zur amerikanischen Botschaft und andere Erzählungen
  • 1932 – Die Gefährten
  • 1933 – Der Kopflohn
  • 1935 – Der Weg durch den Februar
  • 1937 – Die Rettung
  • 1940 – Die schönsten Sagen vom Räuber Woynok. Sagen von Artemis
  • 1942 – Das siebte Kreuz
  • 1943 – Der Ausflug der toten Mädchen
  • 1944 – Transit
  • 1948 – Sowjetmenschen. Lebensbeschreibungen nach ihren Berichten
  • 1949 – Die Toten bleiben jung
  • 1949 – Die Hochzeit von Haiti
  • 1950 – Die Linie
  • 1951 – Crisanta
  • 1951 – Die Kinder
  • 1952 – Der Mann und sein Name
  • 1953 – Der Bienenstock
  • 1958 – Brot und Salz
  • 1959 – Die Entscheidung
  • 1961 – Das Licht auf dem Galgen
  • 1963 – Über Tolstoi. Über Dostojewski
  • 1965 – Die Kraft der Schwachen
  • 1967 – Das wirkliche Blau. Eine Geschichte aus Mexiko
  • 1968 – Das Vertrauen
  • 1969 – Glauben an Irdisches
  • 1970 – Briefe an Leser
  • 1970 – Über Kunstwerk und Wirklichkeit
  • 1971 – Überfahrt. Eine Liebesgeschichte
  • 1977 – Steinzeit. Wiederbegegnung
  • 1980 – Drei Frauen aus Haiti
  • 1990 – Der gerechte Richter (fra 1957, men ikke tidligere offentliggjort av politiske grunner)

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Flere romaner av Anna Seghers ble filmatisert. Blant dem er filmen The Seventh Cross fra 1944 etter romanen Das siebte Kreuz en av de mest kjente. Filmen med Fred Zinnemann som regissør og Spencer Tracy i hovedrollen ble produsert i USA.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]