Andreas Schlüter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Andreas Schlüter (født antagelig 1659 eller 1660 i Danzig (Gdańsk), død 1714 i St. Petersburg) var en prøyssisk arkitekt og billedhugger.

Liv[rediger | rediger kilde]

Schlüter vokste opp i Danzig som sønn av en billedhugger. Han gikk selv i lære som billedhugger hos billedhuggeren Saponius. Hans første kjente verk er skulpturer utført til Königliche Kapelle Danzig. Senere laget han betydningsfulle relieffer til Krasiński-palasset i Warszawa. I 1694 ble han kalt til Berlin, og laget endestensrelieffene til tøyhuset i Berlin.

Under sin Italiareise i 1696 studerte han de store mestre. Fremfor alt Michelangelo Buonarroti og Gian Lorenzo Bernini kom til å prege hans arbeid. Han ble i 1698 gitt i oppdrag å bygge om Berlins byslott av kurfyrst Fredrik av Brandenburg. Resultatet ble det fremste profane byggverk innen protestantisk barokk, med elementer fra italiensk barokk og den spirende klassisismen.

Hans mest kjente verk er det såkalte Bernsteinrommet. Det ble bygget fra 1701 og i 1716 gitt i gave av den prøyssiske kongen til den russiske tsar Peter den Store. Fra 1702 til 1704 var Schlüter direktør for Akademie der Künste. To år senere falt han imidlertid i unåde på grunn av manglende fundamentering av mynttårnet i byslottet, og ble gitt avskjed som hoffbyggmester. Han fortsatte imidlertid å virke som hoffbilledhugger. Hans fremste rytterstatue var statuen av «den store kurfyrsten» på Lange Brücke ved byslottet, som han hugget i 1708 og idag står ved Schloss Charlottenburg.

Andreas Schlüter reiste i 1713 til St. Petersburg og arbeidet for Peter den Store. Han bygget sammen med Johann Friedrich Braunstein det store palasset i Peterhof og slottet Monplaisir. Også byens eldste bygning, Kikinpalasset, ble tegnet av ham, og han utformet også relieffene i sommerpalasset.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]