Ana Pauker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ana Pauker
FødtHannah Rabinsohn
13. des. 1893[1]Rediger på Wikidata
Codăești
Død3. juni 1960[2]Rediger på Wikidata (66 år)
București
kreft
BeskjeftigelsePolitiker
Embete
  • Romanias utenriksminister (1947–1952) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen internasjonale Lenin-skolen
EktefelleMarcel Pauker
FarZvi Hersh Kaufman Rabinsohn
MorSarah
BarnTanio (datter, desember 1921-juli 1922), Vlad (sønn, 1925 eller 1926- 2016), Tatiana (datter, 1928-2011), Masha (Marie) (hvis far var Eugen Fried), Alexandru (sønn, adoptert)
PartiDet rumenske kommunistpartiet
Sovjetunionens kommunistiske parti
Parti communiste français
NasjonalitetRomania
Sovjetunionen
Språkrumensk, fransk, russisk, hebraisk, tysk
UtmerkelserStorkors av Ordenen Polonia Restituta
Ana Pauker på Commons

Ana Pauker (født Hannah Rabinsohn; 13. februar 1893 i Codăești i Romania, død 14. juni 1960 i București) var en rumensk kommunistleder som var landets utenriksminister på slutten av 1940-årene og på begynnelsen av 1950-årene. Hun var det rumenske kommunistpartiets uoffisielle leder rett etter den annen verdenskrig.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Pauker ble antagelig født i Codăești, Vaslui, der hennes besteforeldre bodde, men vokste opp i București, der hennes foreldre, Sarah and Zvi Hersh Kaufman Rabinsohn, bodde. De hadde fire barn som ble voksne, mens ytterligere to døde som spedbarn. Ana ble med i Romanias sosialdemokratiske parti i 1915 og dets etterfølger, Romanias Sosialistparti, i 1916. Dette skjedde mens hun arbeidet som lærer for hebraisk og jødisk kultur på den samme skolen som hun hadde vært elev ved.[3] Der ble hun indoktrinert i sosialistisk ideologi av Henry Steinberg, historielæreren, som hun ble forelsket i. Etter en stund begynte hun å lære elevene revolusjonære sanger og nektet å undervise dem i religion. Hun fikk en advarsel av skoleledelsen, men ble til slutt avskjediget i 1917. Hun forsørget seg deretter ved å være privatlærer for barn av rike jødiske familier. Hennes yngre bror, Zalman, som var sionist, forble religiøs hele sitt liv. I september 1919 reiste hun til Genève i Sveits etter at hun hadde hørt at hun kunne ta artium der fortere enn i Romania. Hennes plan var å returnere deretter til Romania og studere medisin. Hennes fremtidige mann, Marcel Pauker, hadde også reist til Zürich noen måneder i forveien for å fullføre sine sivilingeniørstudier. På grunn av økonomiske problemer (bl. a. begikk hennes bror Jakob, som hadde regelmessig sendt henne penger, selvmord), måtte hun avbryte sine studier, reiste til Zürich til Marcel, giftet seg med ham og reiste sammen med ham tilbake til Romania i august 1921, da han avsluttet sine studier. Ana var aktiv i den pro-bolsjevikiske fløyen av partiet som tok kontrollen i partiorganisasjonen etter kongressen mellom 8. og 12. mai 1921. Partiet ble da medlem av Komintern under navnet Det Sosialist-Kommunistiske Partiet. Det skulle senere utvikle seg til Romanias Kommunistiske Parti. Pauker og hennes mann var ledende medlemmer i partiet.

Hun ble arrestert for første gang i 1923 og for andre gang i 1924. Hun ble løslatt i midten av 1925, kunne ikke finne noe arbeid, og åpnet derfor en skredderbutikk, men ble igjen arrestert i 1925 på grunn av at hun hadde delt ut radikale manifester. Hun ble løslatt etter ti dager, og fikk lov av partiledelsen å reise til utlandet for å føde, ettersom hun var gravid i åttende måned.

Eksil[rediger | rediger kilde]

Først reiste hun til Praha, der Marcel var innlagt på et sykehus. Så dro hun videre til Berlin, Paris og Wien.[4] Sønnen Vlad ble født i Wien[5] enten i 1925 eller i 1926.[6][7] Uten å returnere til Romania, reiste hun i 1928 til Moskva for å gå på Kominterns internasjonale Lenin-skole, der hun hadde bl. a. Dmitrij Manuilskij som lærer. Datteren Tatiana ble født i 1928 i Moskva.[8] I 1930 ble hun sendt til Paris, under navnet Marina, for å drive organisatorisk arbeid i det franske kommunistpartiet.[9] Hun tilbrakte to år der før hun reiste tilbake til Moskva, der hennes datter Masha (Marie) ble født i desember 1932 (noen kilder påstår at hun er født i Frankrike i 1934[10]). Mashas far var den tsjekkiske kommunisten Eugen Fried,[11] som også hadde vært kominterninstruktør for det franske kommunistpartiet i Paris.[8] I mars 1934 ble hun sendt av Komintern tilbake til Romania for å drive subversiv undergrunnsarbeid, men ble arrestert i juli 1935. I juli 1936 ble hun dømt til 10 års fengsel «for medlemskap i en forbudt organisasjon». Mens hun satt i fengsel ble Marcel arrestert av NKVD sammen med andre rumenske kommunister i Moskva i 1937 og antakelig drept i 1938.[5][12] I 1941 (eller høsten 1940, ifølge noen kilder[13]) ble hun utvekslet mot Ion Codreanu, en bondepartileder fra Bessarabia (som Sovjetunionen hadde annektert sommeren 1940 fra Romania), som satt fengslet i Sovjetunionen, og reiste til Moskva.[14] Alt i alt tilbrakte hun 6 år i fengsel og 11 i eksil.[10] Hun returnerte til Romania i 1944, etter at Romania skiftet side fra aksemaktene til de alierte.[15]

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

I november 1947 ble hun utenriksminister, den første kvinnelige utenriksministeren i verden.[16] På grunn av hennes autoritære lederstil ble hun kalt «Stalin i skjørt».[17] I en artikkel i TIME i 1948, ble hun kalt til «den mektigste kvinnen i live».[18] I sitt virke som utenriksminister (og samtidig viseforman for ministerrådet) var hun «en stalinist som dissenterte fra Moskvas ordre når hun måtte velge å gjøre det, en universalistisk kommunist som viste noe sympati for den vanskelige situasjonen som folkegruppen som hun tilhørte befant seg i.»[19] Mens hun var utenriksminister spilte hun en avgjørende rolle i å tillate over 100 000 jøder å emigrere fra Romania til Palestina.[20][21]

Fall[rediger | rediger kilde]

I 1952 ble hun avskjediget fra sin stilling som utenriks- og første visestatsminister, utvist fra alle offentlige stillinger i partiet,[22] (eller fra politbyrået, ifølge andre kilder[23]) etter å ha blitt anklaget for «høyreavvik» og for å være medlem av en «antiparti fraksjon» sammen med økonomiminister Vasile Luca og innenriksminister Teohari Georgescu.[24] Hun satt arrestert fra februar til mars 1953,[25] og ble utvist fra partiet i 1954.[26] Hun arbeidet senere som russisk-, tysk- og franskoversetter ved forlaget Editura Politică («det politiske forlaget»),[27] og bodde sammen med datteren Tatiana, dennes mann, dr. Gheorghe Brătescu, og deres barn, Stella og Tudor, i en villa i bydelen Cotroceni i București.[28]

Hun ble (eller ble ikke[29][30]) rehabilitert i 1968.[31][32]

Død[rediger | rediger kilde]

Hun døde av brystkreft i 1960, og urnen med hennes aske ble satt ned i mausoleet i Carol-parken i București i 1963 (da denne ble ferdigbygd), men ble overtatt av familien i 1991 og overført til Israel i 1991.[33][34]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marcel Pauker, William Totok (Hrsg.): Ein Lebenslauf: jüdisches Schicksal in Rumänien 1896 – 1938; mit einer Dokumentation zu Ana Pauker. Hartung-Gorre, Konstanz 1999, ISBN 3-89649-371-X.
  • Robert Levy: Ana Pauker – The Rise and Fall of a Jewish Communist, University of California Press, 2001, ISBN 0-520-22395-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ jwa.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n93040236, besøkt 6. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ana Pauker, «un boa constrictor care tocmai fusese hrănit»». Historia. 25. februar 2011. Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 6. desember 2016. 
  4. ^ «Ana Pauker | Jewish Women's Archive». jwa.org. Besøkt 6. desember 2016. 
  5. ^ a b Bujor, Nedelcovici (14. juni 2016). Un tigru de hârtie (rumensk). ALLFA. ISBN 9789737245816. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 6. desember 2016. 
  6. ^ Levy, Robert (22. mars 2001). Ana Pauker: The Rise and Fall of a Jewish Communist (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520223950. 
  7. ^ Levitan, Eilat Gordin. «Pauker Family». www.eilatgordinlevitan.com. Besøkt 6. desember 2016. 
  8. ^ a b Deletant, Dennis (1. januar 1999). Communist Terror in Romania: Gheorghiu-Dej and the Police State, 1948-1965 (engelsk). Hurst. ISBN 9781850653868. 
  9. ^ Baker, Robert K. (21. mai 2015). Rezident: The Espionage Odyssey of Soviet General Vasily Zarubin (engelsk). iUniverse. ISBN 9781491742426. 
  10. ^ a b Inc, Time (3. januar 1949). LIFE (engelsk). Time Inc. 
  11. ^ «În aşteptarea "omului nou" - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 6. desember 2016. 
  12. ^ «Cel de-al treilea secretar general al PCdR». Besøkt 6. desember 2016. 
  13. ^ Tismaneanu, Vladimir (15. oktober 2003). Stalinism for All Seasons: A Political History of Romanian Communism (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520237476. 
  14. ^ Florin, Constantiniu (14. juni 2016). O istorie sinceră a poporului român (rumensk). Univers Enciclopedic Gold. ISBN 9786067040210. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 6. desember 2016. 
  15. ^ Balas, Egon (1. januar 2008). Will to Freedom: A Perilous Journey Through Fascism and Communism (engelsk). Syracuse University Press. ISBN 9780815609308. 
  16. ^ «Female Foreign Ministers». www.guide2womenleaders.com. Besøkt 6. desember 2016. 
  17. ^ «Ana Pauker – „Stalin cu fustă”». Historia. 2. desember 2013. Arkivert fra originalen 9. desember 2016. Besøkt 6. desember 2016. 
  18. ^ Kidner, Frank L.; Bucur, Maria; Mathisen, Ralph; McKee, Sally; Weeks, Theodore R. (27. desember 2007). Making Europe: People, Politics, and Culture (engelsk). Cengage Learning. ISBN 0618004793. 
  19. ^ «Ever an Enigma, This Ana». Haaretz (engelsk). 12. oktober 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  20. ^ «Ana Pauker | Jewish Women's Archive». jwa.org. Besøkt 7. desember 2016. 
  21. ^ «The Mass Migration of the 1950s». The Jewish Agency. Arkivert fra originalen 22. desember 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  22. ^ Bosomitu, Stefan (12. mars 2015). Miron Constantinescu. O biografie (engelsk). Humanitas SA. ISBN 9789735047290. 
  23. ^ Balas, Egon (1. januar 2008). Will to Freedom: A Perilous Journey Through Fascism and Communism (engelsk). Syracuse University Press. ISBN 9780815609308. 
  24. ^ Deletant, Dennis (1. januar 1999). Communist Terror in Romania: Gheorghiu-Dej and the Police State, 1948-1965 (engelsk). Hurst. ISBN 9781850653868. 
  25. ^ Vladimir Tismaneanu (mai 2012). «Gheorghiu-Dej and the Romanian Workers’ Party: From De-Sovietization to the Emergence of National Communism» (PDF). Woodrow Wilson International Center for Scholars. Besøkt 7. desember 2016. 
  26. ^ «Stalin i-a semnat condamnarea:». Besøkt 7. desember 2016. 
  27. ^ Abraham, Florin (17. november 2016). Romania since the Second World War: A Political, Social and Economic History (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781472529923. 
  28. ^ «Dincolo de infrangerile temporare: Ana Pauker si mistica politica stalinista». HotNewsRo. Besøkt 7. desember 2016. 
  29. ^ McDermott, Kevin; Stibbe, Matthew (28. juli 2015). De-Stalinising Eastern Europe: The Rehabilitation of Stalin's Victims after 1953 (engelsk). Springer. ISBN 9781137368928. 
  30. ^ Todorova, Maria; Dimou, Augusta; Troebst, Stefan (1. desember 2014). REMEMBERING COMMUNISM: Private and Public Recollections of Lived Experience in Southeast Europe (engelsk). Central European University Press. ISBN 9789633860342. 
  31. ^ «A fost Ana Pauker o bună evreică și o sionistă? — ACUM.TV». acum.tv. Besøkt 7. desember 2016. 
  32. ^ «Cum a scăpat tovarăşa Ana Pauker de glonţ». adevarul.ro. Besøkt 7. desember 2016. 
  33. ^ «Transilvania Reporter – Mausoleul din Parcul Carol, o istorie incredibilă». transilvaniareporter.ro. Besøkt 7. desember 2016. 
  34. ^ «Ana Pauker, poreclită şi „Stalin în fustă“, cea mai crudă femeie din istoria ţării noastre!». adevarul.ro. Besøkt 7. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ana_Pauker&oldid=23667342»