Amatl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En replika av Borbonicus-kodeksen, en kodeks fra aztekerkulturen, malt med naturfarger på papir laget av amatl-bark.[1] Originalen befinner seg i Bibliothèque de l'Assemblée nationale i Paris, faksimilen er utstilt i Museo Nacional de Antropología i Mexico by.
Side fra Huexotzinco-kodeksen, et åttesidig billedskriftmalt på amatl, papir framstilt av bark. Dokumentet ble laget i 1531 av lokale indianere for den spanske erobreren Hernán Cortés, som disse indianerne var alliert med, og inneholder en av de tidligste bildeframstillingene av jomfru Maria fra Mexico.

Amatl (på nahuatl) eller amate (på spansk og engelsk) er et papirliknende materiale som indianere i det førkolumbiske Meso-Amerika framstilte fra barken på flere typer fikentrær (som ficus cotinifolia og ficus padifolia). Papiret var oftest bundet sammen til ett fortløpende ark som ble foldet som belgen på et trekkspill til enkeltsider med lik bredde. På den måten kunne en lage kodekser eller bøker som kunne skrives og dekoreres på begge sider.

Kort tid etter den spanske erobringa av Mellomamerika, ble alle kodekser som ble funnet, beordret brent eller ødelagt av nidkjære katolske prester, mest kjent er biskop Diego de Landa. Bare tre eksemplarer av kodekser fra mayakulturen, som er den eneste mesoamerikanske sivilisasjonen med et fullt utviklet skriftspråk, skal ha blitt bevart i fullstendig skikk fram til i dag. Disse kalles Madrid-, Dresden- og Paris-kodeksene etter stedene hvor de oppbevares nå.[1] I tillegg finnes noen få sider som har blitt bevart fra en fjerde: Grolier-kodeksen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Papyrus, gammelegyptisk «papir»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The Dresden Codex». 1200-1250. Besøkt 21. august 2013.