Alveugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alveugle
Foto: Hayford Peirce
Foto: Hayford Peirce
Vitenskapelig(e)
navn
:
Micrathene whitneyi
Cooper, 1861
Norsk(e) navn: alveugle
Hører til: egentlige ugler,
ugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: lavtliggende ørkenlandskap
Utbredelse: Sørvestlige USA og Mexico
Underarter:
  • M. w. whitneyi
  • M. w. idonea
  • M. w. sanfordi
  • M. w. graysoni †

Alveugle (Micrathene whitneyi) er en liten ugle, den eneste i slekten Micrathene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alveugle er den minste av uglene. Den er på størrelse med en spurv, ca 15 cm lang.

Den er gråbrun med hvite flekker på skuldrene og et hvitt bånd ved vristen. Den har ikke øredusker, øynene er gule, den har svært kort hale og lange vinger. Når den sitter når de foldede vingene nesten ned til halespissen. De har relativt lange ben og kan se «hjulbent» ut.


Habitat og utbredelse[rediger | rediger kilde]

M. w. whitneyi hekker i sørøstlige California, sørlige Arizona, vestlige Texas og nordlige Mexico. Fra September trekker de sørover for å overvintre i sentrale og sørlige Mexico. Den trekker nordover igjen i siste halvdel av april eller først i mai.

M. w. idonea er en standfugl i sørlige Texas til sentrale deler av Mexico. Det samme er den isolerte bestanden M. w. sanfordi på den sydligste tuppen av Baja California-halvøya, og M. w. graysoniSocorro-øya som ligger sørvest for tuppen av Baja California. Den siste av disse døde ut mot slutten av det 20. århundre, sannsynligvis omkring 1970.


Levevis[rediger | rediger kilde]

Alveugler lever hovedsakelig av insekter, og befinner seg derfor gjerne i omgivelser hvor det er mange slike. Den jakter gjerne i agave- og ocotillo-planter, der møll og andre insekter ofte sover i blomstene. Alveugle kan også spise skorpioner, og er i stand til å fjerne giftbrodden deres. De sees ofte når de jakter på flyvende insekter i kveldsskumringen. Flukten kan minne om enkelte fluesnappere.

I begynnelsen av hekketiden kan de høres ved solnedgang til mørkets frembrudd når de kaller på hverandre. Lyden er et høyt vrinsk eller kakling. Hannen og hunnen piler rundt i trærne og kaller på hverandre.

De legger reiret i nordvendte forlatte hakkespetthull i kaktus eller trær, hvor hunnen legger 3 runde, hvite egg. Hun ruger dem i om lag 3 uker før ungene klekkes, vanligvis i slutten av juni eller begynnelsen av juli. Ungene er flyvedyktige etter ca. 1 mnd, og klarer seg selv fra slutten av juli.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2004. Micrathene whitneyi. In: IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 14 Sep 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Micrathene whitneyi – detaljert artsinformasjon
Commons Commons: Micrathene whitneyi – bilder, video eller lyd