Aldebaran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aldebaran
Aldebaran-Sun comparison-sv.svg
Sammenligning av Aldebarans og Solens størrelse
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
Stjernebilde Tyren
Rektascensjon 04t 35m 55.239s[1]
Deklinasjon +16° 30′ 33.49″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
0.75-0.95[2]
Karakteristikk
Fargeindeks U–B 1.90
Fargeindeks B–V 1.54
Variabelklasse LB[2]
Astrometri
Radialhastighet (Rv) +54.26 ±0.03[1] km/s
Egenbevegelse (μ) RA: 62.78 ±0.89[1] mas/år
DEK: −189.35 ±0.58[1] mas/år
Parallakse (π) 50.09 ± 0.95 mas
Avstand 65 ± 1 ly
(20 ± 0,4 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV) −0.63
Detaljer
Masse 1.7[3] M
Radius 44.2 ± 0.9[4] R
Overflategravitasjon
(log g)
1.59[5]
Luminositet 518 ± 32[5] L
Temperatur 3910[5] K
Metallisitet 70[3] %
Vinkelhastighet 643 dager[6]
Kart
Taurus constellation map.svg
Locator Dot2.gif

Aldebarans posisjon i stjernebildet Tyren
Andre betegnelser
87 Tauri, Alpha Tauri, BD +16°629, GJ 171.1, GJ 9159, HD 29139, HIP 21421, HR 1457, SAO 94027
Referansedatabaser
SIMBAD «data». 
ARICNS «data». 

Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». Navnet kommer av arabisk al-dabarān som betyr «følgesvenn», fordi stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.

Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene.

Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren.

Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen, en brun dverg, har bare elleve ganger større masse enn Jupiter.

Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen. Stjernen er klar og plassert slik at hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, kommer man rett til Aldebaran.

Stjernen er også svært nær ekliptikken, og blir okkultert av månen ved visse mellomrom (neste gang i 2015).

NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, ble sendt mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om cirka to millioner år.

Den lyssterke stjerna Aldebaran dukker opp igjen like utenfor den mørke delen av den avtagende halvmånen i en okkultasjon juli 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «V* alf Tau -- Variable Star». SIMBAD. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 16. desember 2009. 
  2. ^ a b «Query= alf Tau». General Catalogue of Variable Stars. Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 16. desember 2009. 
  3. ^ a b James B. Kaler (22. mai 2009). «Aldebaran». Stars. Besøkt 20. desember 2009. 
  4. ^ Richichi, A.; Roccatagliata, V. (2005). «Aldebaran's angular diameter: How well do we know it?». Astronomy & Astrophysics, 433 (1), s. 305–312. arXiv:astro-ph/0502181. Bibcode:2005A&A...433..305R. doi:10.1051/0004-6361:20041765. «We derive an average value of 19.96±0.03 milliarcsec for the uniform disk diameter. The corresponding limb-darkened value is 20.58±0.03 milliarcsec, or 44.2±0.9 R 
  5. ^ a b c Piau, L. m. fl.. (February 2011), «Surface convection and red-giant radius measurements», Astronomy and Astrophysics 526: A100, arXiv:1010.3649 , Bibcode 2011A&A...526A.100P , DOI:10.1051/0004-6361/201014442  
  6. ^ Koncewicz, R.; Jordan (januar 2007), «OI line emission in cool stars: calculations using partial redistribution», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 374 (1): 220–231, Bibcode 2007MNRAS.374..220K , DOI:10.1111/j.1365-2966.2006.11130.x  

Koordinater: Sky map 04h 35m 55.2s, +16° 30′ 33″