Aldebaran
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Observasjonsdata Epoke J2000.0 |
|
|---|---|
| Stjernebilde | Tyren |
| Rektascensjon | 04t 35m 55.2s |
| Deklinasjon | +16° 30′ 33″ |
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) |
+0.85 / +13.50 |
| Karakteristikk | |
| Spektralklasse | K5III / M2V |
| Astrometri | |
| Egenbevegelse (μ) | RA: 62.78 mas/år Dek.: −189.36 mas/år |
| Parallakse (π) | 50,09 ± 0,95 mas |
| Avstand | 65 ± 1 ly (20 ± 0,4 pc) |
| Absolutt størrelsesklasse (MV) |
−0.63 / 11.98 |
| Andre navn | |
Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». Aldebaran kommer av arabisk (al-dabarān), og betyr «følgesvenn». Navnet refererer til måten stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen.
Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene.
Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor, og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren.
Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen (en brun dverg) har bare 11 ganger større masse enn Jupiter.
Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen, både på grunn av at den er klar, og også plasseringen: Hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, komer man rett til Aldebaran
Stjernen er også svært nær ekliptikken, og blir okkultert av månen ved visse mellomrom (neste gang i 2015).
NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, ble sendt mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om ca. to millioner år.

