Albert I von Thurn und Taxis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Albert I Maria Joseph Maximilian Lamoral von Thurn und Taxis[1][2] (født 8. mai 1867 i Regensburg[1][2], død 22. januar 1953 samme sted[1][2]) var den åttende fyrsten av Thurn und Taxis og overhode i Huset Thurn and Taxi fra 2. juni 1885 og til sin død 22. januar 1952.[1]. Han var sønn av fyrst Maximilian Anton von Thurn und Taxis (1831–1867) og hertuginne Helene av Bayern (1834–1890)

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Albert ble født i Regensburg, som den yngste sønnen til fyrst Maximilian Anton von Thurn und Taxis (1831–1867) og hertuginne Helene av Bayern (1834–1890).[1][2] Hans far døde da han var mindre enn to måneder gammel, så han ble oppdradd av sin mor.

I 1871 døde Alberts bestefar Maximilian Karl, og hans eldre bror Maximilian Maria ble fyrste. Barndommen tilbragte prins Albert sammen med moren og sine tre søstre i arveprinspaléet ved Bismarckplatz i Regensburg. Slik det var vanlig for aristokrater på den tiden fullførte han et Studium Universale; han studerte jus, nasjonaløkonomi og kunsthistorie i Leipzig.

Som regent[rediger | rediger kilde]

Alberts bror, Maxmilian, døde 2. juni 1885 og Albert ble ny fyrste i en alder av 18 år; med moren som regent til han ble 21 år i 1888. Den 8. mai 1889 fikk han tittelen hertug av Wörth og Donaustauf av Luitpold av Bayern. Den 30. november 1889 ble han slått til ridder av den østerrikske Ordenen det gylne skinn. Den fikk han sammen med ti andre representanter for den europeiske høyadel, bl.a. den senere svigerfaren til hans egen datter, kong Fredrik August III av Sachsen. Fyrst Albert var det niende medlem av huset Thurn und Taxis som mottok den katolske kristenhetens høyeste orden.

Da han tiltrådte som fyrste i 1885 var Albert ugift. Den 15. juli 1890 ble han gift i Sigmundkapellet i den kongelige borgen Ofen i Budapest med erkehertuginne Margarethe Klementine av Østerrike (1870–1955). Erkebiskopen av Gran og ungarsk primas, kardinal János Simor, foresto vielsen. Ekteparet fikk syv sønner og en datter. To av sønnene etterfulgte ham som fyrste, Franz Joseph (1893–1971) og Karl August (1898–1982). Max Emmanuel (1902–1994) gikk inn i Benediktinerordenen.

I byen Regensburg ble Albert kjent for sin velgjørenhet, som byggherre og som kunstmesen. I 1919 grunnla han det fyrstelig nødkjøkken for å avhjelpe befolkningens nød i vintermånedene etter første verdenskrig. Kjøkkenene ble fra 1923 videreført som permanent institusjon, og eksisterer fremdeles. Daglig serveres et måltid til inntil 400 trengende. Etter annen verdenskrig åpnet han samtlige fyrstelige slott i og omkring Regensburg for de tallrike flyktningene fra Øst-Tyskland. I det tidligere benediktinerklosteret Schloss Prüfening holdt et kort tidsrom Philosophisch-Theologische Hochschule til.

Albert støttet også kunsten og kulturen i Regensburg. Han spilte selv klaver og orgel, og forsøkte seg også som baryton. Da en byste av Richard Wagner ble satt opp i Walhalla i forbindelse med hans 100 års fødselsdag, bad fyrst Albert prinsregenten personlig om å få overta kostnadene.

I året 1812 hadde fyrstene av Thurn und Taxis som del av erstatningen for tapet av postmonopolet i Bayern fått det sekulariserte riksstiftet St. Emmeram. Fra 1816 ble dette utbygget til residens. Arkitekten Max Schultze bygget den 150 meter lange sydfløyen av slottet mellom 1883 og 1885 for fyrst Maximilian Maria. Under fyrst Albert ble denne fløyen innrettet i nyrokokko. Fra 1904 til 1908 lot han oppføre en ny stall. Etter at man sluttet å bruke hest og den fyrstelige stallmesterstillingen ble avskaffet, beholdt man stallene som museum.

Også fyrstinne Margarethe engasjerte seg aktivt både kunstnerisk og karitativt, og var aktiv som malerinne og billedhugger. I høy alder assisterte hun fremdeles som OP-søster på sykehus i Regensburg.

Albert ble i 1923 kreert til æresdoktor ved Leopold-Franzens-Universität i Innsbruck. Fra 1922 fantes det bestrebelser i Tirol for å rive området løs fra «det røde Wien» og bli selvstendig under en katolsk monark. Ettersom Albert var gift med en habsburger og oppfylte mange tiroleres forestillinger om en katolsk regent, ville man med æresdoktorutnevnelsen understreke dette.

I 1950 feiret Albert I og Margarethe sitt diamantbryllup med stor deltagelse fra den europeiske høyadel og Regensburgs befolkning. Samme dag og ved samme messe ble deres barnebarn Maria Ferdinande gift med prins Franz Josef von Hohenzollern-Sigmaringen. Byen Regensburg utnevnte det jubilerende paret til æresborgere.

Død[rediger | rediger kilde]

Den 22. januar 1953 døde fyrst Albert 85 år gammel på Thurn und Taxis-familiens slott i Regensburg. Hans eldste sønn Franz Joseph etterfulgte ham som fyrste. Hans kone Margarethe døde to år senere den 2. mai 1955. Begge ble begravet i den fyrstelige krypten i slottet. To gater i Regensburg er idag oppkalt etter fyrsteparet.

Titler og ordner[rediger | rediger kilde]

Titler[rediger | rediger kilde]

  • 8. mai 1867 – 10. november 1870: Hans høyhet Prins Albert av Thurn og Taxis
  • '10. november 1870 – 2. juni 1885: Hans høyhet Kronprins av Thurn og Taxis
  • 2. juni 1885 – 22. januar 1952: Hans høyhet Prins av Thurn og Taxis

Ordner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Darryl Lundy (27. januar 2009). «Albrecht Maria Joseph VIII Fürst von Thurn und Taxis». thePeerage.com. Besøkt 21. juni 2009. 
  2. ^ a b c d Paul Theroff. «THURN und TAXIS». Paul Theroff's Royal Genealogy Site. Besøkt 21. juni 2009.