Aistulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aistulf avbilda på en mynt

Aistul (død 752) var hertug av Friuli fra 744, konge over langobarderne fra 749 og hertug av Spoleto fra 751. Han var sønn av Pemmo av Friuli. Da broren Ratchis blei konge, overtok Aistulf hertugdømmet Friuli. Ratchis abdiserte for å gå i kloster, og Aistulf etterfulgte ham som konge.

Aistulf fortsatte med agressive erobringstokter, mot pavedømmet og det bysantinske eksarkatet Ravenna. I 751 erobra hans styrker Ravenna og kom med trusler mot Roma. Samme år tok han halvøya Istria fra Det bysantinske rike.

Pavene i Roma lot seg ved flere anledninger uroe. Da de ikke lyktes med å skaffe hjelp fra den bysantinske keiseren, blei de karolingiske rikshovmestrene i Austrasia kontakta. I 741 spurte pave Gregor III Karl Martell om å intervenere, men han var travelt opptatt i andre områder og avslo. Pave Stefan II besøkte Karl Martell sin sønn, Pippin den yngre, som hadde blitt erklært frankernes konge med støtte fra pave Zacharias i 751. Som takk for den pavelige støtten til sin kroning, kryssa Pippin Alpene, overvant Aistulf og gav paven områdene Aistulf hadde erobra. Dette var områder i ducatus Romanus og fra eksarkatet (Emilia-Romagna og Pentapolis)

Aistulf døde under en jakt i 756. Han blei etterfulgt av Desiderius som konge av lombarderne. Alboin fulgte som hertug av Spoleto. Han hadde tildelt Friuli til sin svoger Anselm, abbed av Nonantola, gift med søstera Gisaltruda da han blei konge i 749.