Adrien de Gerlache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adrien de Gerlache

Adrien Victor Joseph de Gerlache de Gomery (født 2. august 1866, død 4. desember 1934) var en offiser i den belgiske marine. Han er mest kjent som leder av den belgiske antarktisekspedisjon i 18971899 hvor Roald Amundsen var hyret som førstestyrmann.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Gerlach ble født i Hasselt, Belgia, og utdannet i Brussel, Han studerte anvendt vitenskap ved Universitetet i Brussel og arbeidet i feriene som lugargutt på atlanterhavsdampere. Etter eksamen i 1885 sluttet han seg til den belgiske marine 19. januar 1886.

Etter eksamen fra sjømannsskole i Ostende ble han hyret på forskningsskipet «Belgique». Det var under denne tjeneste at han planla en forskningferd til Antarktis.

Belgica-ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Belgica-ekspedisjonen

I 1896 kjøpte han den norsk-bygde hvalbåt «Patria», som etter en omfattende ombygging fikk navnet «Belgica». Sammen med et mannskap fra mange nasjonaliteter, blant dem Roald Amundsen som førstestyrmann og Frederick Cook, seilte de fra Antwerpen den 16. august 1897.

«Belgica» til ankers i Mount William

I løpet av januar 1898 nådde de kysten av den antarktiske halvøy og seilte langs denne og rekken med øyer som ligger vestenfor. Gerlache gav sundet navnet Belgicastredet. Dette er senere fått navnet Gerlachestredet etter ham. Ekspedisjonen kartla og gikk i land på om lag 20 øyer, hvorav flere ble navnsatt. De fortsatte mot sør og krysset den sørlige polarsirkel 15. februar 1898.

Den 28. februar 1898 ble ekspedisjonen innefrosset i isen ved Peter I Øy. Tross mannskapets anstrengelser for å få skipet fri av isen måtte de snart innse at de var blitt tvunget til å tilbringe en vinter i Antarktis. Amundsen hevdet i ettertid at innfrysingen var planlagt av Gerlache, inspirert av Fridtjof Nansens ferd gjennom Nordishavet. Kun Amundsen og kapteinen Georges Lecointe var informert om denne planen og resten av mannskapet beskyldte Gerlache for halvhjertet innsats med å få «Belgica» fri fra pakkisen.[1] Flere uker senere, den 17. mai, satte polarnatten inn med et totalt mørke som varte til 23. juli. Så fulgte syv måneder med hardt arbeide for å få skipet løs fra isen. Flere av mannskapet var nære ved å miste forstanden, blant dem en belgisk sjømann som forlot båten med ordene om at han skulle gå tilbake til Brussel. Flere av mannskapet ble også hardt rammet av skjørbuk. Legen ombord, Frederick Cook, drev jakt og serverte ferskt sel- og pingvinkjøtt som medisin mot skjørbuken, noe som reddet mannskapet fra sykdommen.

15. februar 1899 klarte de endelig å seile ut. Det tok dem nesten en måned å forsere 10 kilometer, og den 14. mars kom de klar av isen. Ekspedisjonen returnerte til Antwerpen 5. november 1899.

I 1902 utga Gerlache en bok om ferden med tittelen «Quinze Mois dans l'Antarctique». Den er ikke oversatt til norsk.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Han deltok i flere ekspedisjoner etter Belgica-ekspedisjonen, bl.a.

«Belgica» ble brukt på alle disse ekspedisjonene.

Adrien de Gerlache døde i Brussel 4. desember 1934 av tyfus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roland Huntford. Scott og Amundsen Oslo 1982, ISBN 82-03-10296-4, s 42