Roland Huntford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roland Huntford
Født 1927
Cape Town
Yrke Forfatter, journalist
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Periode Polarfarere

Roland Huntford (født 1927 i Cape Town) er en britisk forfatter og journalist som har skrevet flere biografier om polarfarere. Ifølge sitt britiske forlag Bloomsbury regnes han for å være den fremste autoriteten på de klassiske polarekspedisjoner.[1] Han er bosatt i Cambridge.

Polarekspedisjoner[rediger | rediger kilde]

Huntford har vært korrespondent for avisene The Observer i Helsingfors og Stockholm. Som ivrig fjellklatrer og skiløper besøkte han ofte den norske fjellheimen, og det var også denne entusiasmen som førte til interessen for norske polarhelter. Hans kritikerroste biografier om Fridtjof Nansen, Robert Falcon Scott, Roald Amundsen og Ernest Shackleton vakte betydelig oppmerksomhet både i England og i Norge. Huntfords bok Scott & Amundsen dannet grunnlaget for mini-serien The Last Place on Earth (1985).

Hans generelle interesse for ski førte også til boken To planker og en lidenskap; skiløpingens historie, utgitt i 2006, en innføring i skiløpingens historie.

Som alle som skriver om de norske og britiske polfarerne er det påfølgende diskusjoner i begge land, særlig i dualismen Scott og Amundsen.[klargjør] Huntford fremmet det synspunkt at Roald Amundsens suksess i nå fram til Sørpolen hadde sin årsak i overlegen planlegging mens Scotts feil (hovedsakelig ved ikke å bruke hundesleder) førte til sist til denne ekspedisjonens undergang. Forsvarere av Scotts ekspedisjonen, mest kjent er Ranulph Fiennes, hevder at Huntford mangler egenerfaring i polarekspedisjoner, og i sin biografi over Scott benytter plass på å gjendrive en del av Huntfords konklusjoner om Scotts lederskap.[2] Tilsvarende gjør også boken The Coldest March (2001) av Susan Solomon. Huntford har derimot alltid hevdet at hans mål var ikke å angripe Scott og således rive ned «et britisk nasjonal monument»,[3] men å rehabilitere Roald Amundsens dårlige omdømme i særlig Storbritannia. [4] Bak Huntfords bøker ligger omgående undersøkelser og intervjuer, blant annet Tryggve Gran, den eneste nordmannen på Scotts lag. [4]

Andre emner[rediger | rediger kilde]

Sea of Darkness (1975) er Huntsfords roman om Christofer Columbus' ungdom og fram til ham som en middelaldrende mann mot slutten av de 6 årene hvor han appellerte til dronning Isabella i seks år for tre skip å krysse Atlanterhavet med. En av Columbus' motivasjoner er hans møte med en nordmann, Ion Scolvessen, som selv hadde krysset havet i en åpen båt.[5]

En av Huntfords bøker som ikke befinner seg innenfor emnet polarekspedisjoner, er New Totalitarians (1980). Det er en polemisk debattbok om «et ideelt samfunn som har ødelagt demokratiet», i henhold til omslaget. I boken kritiserer han det det svenske sosialdemokratiet, som han mener på lik linje med de nye totalitære i Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden (1931) støtter seg mindre på vold og intimidasjon som tidligere undertrykkere, men mer på kynisk overbevisning og forsiktig manipulering for å oppnå sine mål.[6] I 1971 kom boken på svensk under tittelen Det blinda Sverige. Året etter kom den i norsk oversettelse, Fagre ny Sverige: Demokrati eller demokratur.

Sayings of Henrik Ibsen (1996) er en samling sitater, aforismer, og refleksjoner fra den norske dramatikeren Henrik Ibsen, hovedsakelig for et engelskspråklig publikum. Den inngår i en serie med lignende bøker om andre forfattere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roland Huntford, Bloomsbury
  2. ^ Fiennes, Ranulph (2004): Captain Scott. Great Britain: Coronet. ISBN 9780340826997. s. 416–426.
  3. ^ «Dismantling a national monument», Guardian, 29. november, 1979. Gjengitt i Nelsson, Richard (2012): Those Who Dared: Stories from the Golden Age of Exploration, Guardian Books
  4. ^ a b «Tryggve Gran interview with Roland Huntford», 8. oktober 2010
  5. ^ Kirkus Review
  6. ^ Marklund, Carl (2009): «Hot Love and Cold People. Sexual Liberalism as Political Escapism in Radical Sweden». NORDEUROPAforum 19 (1), s. 83–101.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]