James Bond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra 007)
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. Kommandørkaptein James Bond, som tilhører Royal Naval Volunteer Reserve og er følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Siden han ble introdusert i romanen Casino Royale i 1953, skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond. Ian Fleming døde i 1963 av et hjerteinfarkt

Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 25 filmer (hvorav 23 «offisielle») med James Bond som helt, den siste, Skyfall, i 2012. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Skikkelsen Bond har i tillegg til de 25 filmene også vært grunnlaget for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel dataspill.

sekstitallet slo Bond-manien inn for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne mette forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball kan nevnes blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av denne enorme James Bond-interessen, ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, sengetøy, sko, klær og så videre. Også urprodusenten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene tok ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende.

James Bond-bøkene[rediger | rediger kilde]

Ian Fleming skrev den første Bond-romanen, Casino Royale, i 1953. Den ble ingen umiddelbar suksess, selv ikke etter at forlaget utgav den på ny med tittelen You Asked For It. Salgstallene steg på de neste bøkene, og da John F. Kennedy i en liste i Time Magazine nevnte From Russia With Love som en av sine ti favorittromaner, var suksessen sikret.

Fleming døde 12. august 1964, og den tolvte og siste Bond-boken til Fleming, ble utgitt i 1965. Fleming døde før han var ferdig med The Man With The Golden Gun, og den ble komplettert av en annen forfatter. I 1966 ble to noveller, skrevet i henholdsvis 1961 og 1962, utgitt som Octopussy and The Living Daylights. Senere utgaver av boken inneholder også novellen Property of a Lady.

I 1968 tok forfatteren Kingsley Amis opp Bond-pennen, under pseudonymet Robert Markham, og publiserte Colonel Sun, den første, lisensierte Bond-boken. Boken ble tatt godt imot av såvel kritikere som publikum, men Amis forsøkte seg aldri på en oppfølger.

Så lå pennen død frem til 1981, da John Gardner kom med Licence Renewed. Han skrev til sammen tretten Bond-romaner frem til Cold i 1996. Bøkene solgte bra, selv om mange Fleming-tilhengere hadde en lang rekke innvendinger mot historiene.

I 1997 kom sistemann i rekken, Raymond Benson. Han hadde fra før skrevet den populære The James Bond Bedside Companion, og hans første Bond-fortelling var en novelle publisert i Playboy. Hans første roman ble Zero Minus Ten. Fortellerstilen hans minner om Flemings, og gjorde stor lykke hos fansen. Han skrev ni romaner (inkl. tre basert på Pierce Brosnan sine filmer) og tre noveller før han avsluttet produksjonen i 2004.

Det ble utgitt en ny Bond-roman i 2008, Devil May Care, i forbindelse med Ian Flemings 100-årsdag. Romanen er skrevet av Sebastian Faulks.

Av Ian Fleming[rediger | rediger kilde]

Av Kingsley Amis[rediger | rediger kilde]

  • Colonel Sun (James Bond på Drageøya), 1968

Av John Gardner[rediger | rediger kilde]

  • Licence Renewed (Med fornyet lisens), 1981
  • For Special Services (James Bond på spesialoppdrag), 1982
  • Icebreaker (Dødsmaskinen), 1983
  • Role of Honour (Terror til salgs), 1984
  • Nobody Lives Forever (Ingen lever evig), 1986
  • No deals, Mr. Bond (Ingen avtale, mr. Bond), 1987
  • Scorpius, 1987
  • Win, Lose or Die, 1989
  • Licence to Kill, 1989
  • Brokenclaw, 1990
  • The Man from Barbarossa, 1991
  • Death is Forever, 1992
  • Never Send Flowers, 1993
  • SeaFire, 1995
  • GoldenEye, 1995
  • COLD (Cold Fall), 1996

Av Raymond Benson[rediger | rediger kilde]

  • Blast from the Past, 1996 (novelle)
  • Zero Minus Ten, 1997
  • Tomorrow Never Dies, 1997
  • The Facts of Death, 1998
  • Hight Time to Kill, 1999
  • Midsummer Night's Doom, 1999 (novelle)
  • Live at Five, 1999 (novelle)
  • The World Is Not Enough, 1999
  • Doubleshot, 2000
  • Never Dream of Dying, 2001
  • The Man with the Red Tatoo, 2002
  • Die Another Day, 2002

Av Sebastian Faulks[rediger | rediger kilde]

James Bond-filmene[rediger | rediger kilde]

1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Ian Fleming prøvde selv å få agenten sin filmatisert for enten TV eller film, siden han så det økonomiske potensialet i dette, men lyktes ikke. Han jobbet med flere manus, som til slutt dannet grunnlaget for flere romaner og noveller. I 1960 traff han produsent Harry Saltzman gjennom sin advokat, og Saltzman så også potensialet til Bond på kinolerrettet. Han kjøpte en opsjon på å filme Bond for 50 000 dollar, men han måtte benytte den innen ett år. Dette året hadde nesten gått da han kom i kontakt med en annen produsent, Albert R. Broccoli, som også var på utkikk etter Bond-rettighetene. Broccoli hadde en rekke suksesser bak seg, og ved hjelp av disse fikk de (som nå hadde startet selskapet Eon Productions) innpass hos United Artists, som ønsket en serie med Bond-eventyr. Deres førstevalg til å filmatisere var romanen Operasjon Tordensky, men Ian Fleming lå i strid med Kevin McClory og Jack Whittingham om rettigheten til historien. Fleming hadde basert boken på et filmmanus de tre hadde skrevet sammen uten å kompensere de andre. For å unngå mer bråk, valgte de tilslutt Dr. No som grunnlag for den første filmen.

Skuespillere som var tiltenkt rollen som James Bond var David Niven, Roger Moore, James Mason, James Stewart, og Cary Grant. Tl sist ble skotske Sean Connery valgt. Dr. No ble en moderat suksess, men stor nok til at From Russia with Love ble innspilt året etter. Det var med denne filmen James Bond begynte å bli et kulturelt fenomen. Snart begynte det å dukke opp etterligninger, både på film og fjernsyn. Med den neste filmen, Goldfinger, begynte den kjente Bond-formelen å ta form. Det var i denne filmen Q, MI6s utstyrsleverandør, fikk en større rolle og utstyrte Bond med bl.a. en Aston Martin utstyrt med katapultsete, roterende bilskilt og oljesprut for å ødelegge for forfølgere.

Eon Productions begynte nå å tjene betydelige summer på produkter relatert til filmene, slik som spill, figurer, lekebiler og annet leketøy med James Bonds navn på. Under innspillingen av James Bond i Japan, der han stadig ble plaget av overivrige fans, bestemte Connery seg for å slutte.

James Bond i Japan ble slått inntektsmessig av en annen Bond-film, nemlig komedien Casino Royale. Da Eon fikk rettighetene til Flemings Bond-bøker, manglet den første boken. Denne hadde Fleming solgt som fjernsynsmanus i 1954, og den rettighetene var eid av produsent Charles Feldman. Han han produserte en komedie med mange av de samme personene som i hans foregående film, What's New Pussycat?.

Produsentene ville nå ha engelske Roger Moore, som hadde spilt Bond mot Millicent Martin i en tv-serien «Mainly Millicent» sommeren 1964, i rollen som Bond etter Connery, men han var opptatt med serien Helgenen. Derfor falt valget på den australske modellen George Lazenby. Hans Bond-film, James Bond i hemmelig tjeneste led blant annet under manglende markedsføring, og filmen spilte inn mindre enn sine forgjengere.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Takket være en lønn på $1 250 000 (som han ga bort i sin helhet til Scottish International Education), prosenter av billettintektene og en avtale om to filmer med United Artists, kom Connery tilbake i den neste filmen, Diamanter varer evig. Filmen gjorde det bedre enn Lazenbys, selv om den satset mer på å være en komedie enn en spenningsfilm, og forbindelsene med den forrige filmen ikke fantes. Nok en gang ville ikke Connery være Bond mer.

Nå var Roger Moore ledig, og i 1973 kom Å leve og la dø. Produsentene hadde sett hvor populære blaxploitation-filmene var, og for å nå et nytt publikum i USA, lot de Bond kjempe mot fargede gangstere i Harlem. Ideen om å la Bond ha en farget Bond-pike ble riktignok endret i siste sekund. Filmen gjorde det bedre enn forgjengeren. Nå var ikke filmene basert på Flemings historier lenger, men de beholdt gjerne tittelen og noen av hovedpersonene.

Saltzman og Broccoli jobbet imidlertid ikke lengre like godt sammen, Broccoli satset alt på Bond, mens Saltzman hadde flere sideprosjekter som tapte penger. Da hadde en avtale om å ha hovedansvaret for annenhver Bond-film. Mannen med den gyldne pistol, Moores andre film, var Saltzmans. Filmen oppnådde ingen større suksess. Saltzman valgte selv å selge seg ut av Eon etter dette, og United Artists kjøpte opp hans del. De hadde tjent mye penger på 007, og de forventet valuta for pengene og satte opp et tidsskjema med en film i året fra 1976.

Den neste filmen de skulle filme, var Spionen som elsket meg. Fleming hadde fått med i avtalen han skrev om filmrettighetene at historien i boken ikke skulle filmes, så det måtte bygges opp en helt ny historie. Spionen som elsket meg ble en suksess på linje med Goldfinger.

Man valgte så å filme Moonraker.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

I Kun for dine øyne var Moore tilbake, og filmen tjente mer penger enn noen gang. Moore er tre år eldre enn Connery, og han var 54 da den siste filmen hadde premiere. Moore truet med å slutte, men produsentene økte honoraret hans betraktelig for de to neste filmen, Octopussy og Med døden i sikte.

Connery hadde likevel ikke spilt sin siste Bond-film. Kevin McClory, som hadde skrevet et filmmanus, Operasjon Tordensky, sammen med Fleming, mente han hadde rettigheter til å filme egne Bond-filmer og møtte Eon Productions i rettssalen en rekke ganger. Til slutt fikk han medhold i at han kunne filme det han hadde skapt, historien Operasjon Tordensky var basert på. Før dette ble bestemt, hadde han fått med seg Connery som var medforfatter på et helt nytt Bond-manus, men takket være domsavgjørelsen måtte de nøye seg med den samme historien som ble filmatisert i 1983. Filmena tittel var «Aldri si aldri».

Timothy Dalton fra Wales var en klassisk britisk skuespiller som hadde vært inne i kampen om Bond-rollen før, men som hadde sagt seg uinteressert siden han var for ung. Han følte seg gammel nok til å spille Bond i I skuddlinjen. Han promoterte at han ville spille Bond som Fleming beskrev han. Han debuterte i Med rett til å drepe. Hans to filmer ble ikke like store suksesser som Moores foregående. Etter «Med rett til å drepe», gikk Sony Pictures til rettssak for å kunne produsere sine egne Bond-filmer. Disse kampene i rettssalen strakk seg inn på 1990-tallet, og da de var løst i begynnelsen av 1994, mente Dalton det hadde gått for lang tid og at han var over sin Bond-periode.

1990-tallet til i dag[rediger | rediger kilde]

Deretter var det Pierce Brosnan fra Irland sin tur. Han hadde også vært med i kampen om Bond-rollen etter Moore, men var forhindret av sin rolle i TV-serien Remington Steele. Nå var han ledig, og kunne lede Bond inn i en periode der den kalde krigen var over og han ikke lengre hadde en klar fiende i Sovjetunionen. GoldenEye ble en suksess. Den ble fulgt opp av Tomorrow Never Dies og The World is not Enough .Med Die Another Day slo James Bond sine egne billettinntektsrekorder.

Daniel Craig ble presentert som den neste Bond høsten 2005. Den neste filmen, Casino Royale, var basert på Flemings første Bond-roman, Casino Royale, og den fokuserer på hvordan Bond ble den han er. Filmen hadde premiere høsten 2006. Deretter fulgte Quantum of Solace som er en direkte fortsettelse fra Casino Royale, en vri som aldri har blitt brukt før. Den siste filmen i rekken er Skyfall fra 2012.

Filmene[rediger | rediger kilde]

Originaltittel Norsk tittel Rollen som James Bond År
Casino Royale* Barry Nelson 1954
Dr. No Sean Connery 1962
From Russia with Love Med hilsen fra Moskva Sean Connery 1963
Goldfinger Sean Connery 1964
Thunderball Operasjon Tordensky Sean Connery 1965
You only live Twice James Bond i Japan Sean Connery 1967
Casino Royale** David Niven 1967
On Her Majesty's Secret Service James Bond i hemmelig tjeneste George Lazenby 1969
Diamonds Are Forever Diamanter varer evig Sean Connery 1971
Live and let Die Å leve og la dø Roger Moore 1973
The Man with the Golden Gun Mannen med den gyldne pistol Roger Moore 1974
The Spy who Loved Me Spionen som elsket meg Roger Moore 1977
Moonraker Måneraketten Roger Moore 1979
For Your Eyes only Kun for dine øyne Roger Moore 1981
Octopussy Roger Moore 1983
Never Say Never Again*** Aldri si aldri Sean Connery 1983
A view to a Kill Med døden i sikte Roger Moore 1985
The Living Daylights I skuddlinjen Timothy Dalton 1987
License to Kill Med rett til å drepe Timothy Dalton 1989
GoldenEye Pierce Brosnan 1995
Tomorrow Never Dies Pierce Brosnan 1997
The World is Not Enough Pierce Brosnan 1999
Die Another Day Pierce Brosnan 2002
Casino Royale Daniel Craig 2006
Quantum of Solace Daniel Craig 2008
Skyfall Daniel Craig 2012
Spectre Daniel Craig 2015

* Som en episode i TV-serien Climax Mystery Theatre på den amerikanske TV-stasjonen CBS
** Columbia Pictures-komedie med David Niven som James Bond
*** Ikke produsert av Eon Productions, og dermed ikke med i rekken av «offisielle» filmer

Bond-formelen[rediger | rediger kilde]

Mange[hvem?] har påpekt at de aller fleste Bond-filmene følger det samme handlingsmønsteret som allerede ble etablert i From Russia with Love og Goldfinger. Dette er stegene filmene gjerne er innom:

  1. Pistolløpsekvensen
  2. Åpningscene der Bond gjør noe spektakulært, ikke nødvendigvis noe med resten av historien å gjøre.
  3. Åpningssekvens der tittel og medvirkende blir prosjektert mot nakne damer, mens tittelmelodien spilles.
  4. Bond får oppdraget sitt av M etter en flørt med Miss Moneypenny
  5. Bond får utstyr hos Q og blir samtidig vist andre hjelpemidler som blir forsket på
  6. Skurken og håndlangeren blir presentert for publikum
  7. Bond drar til et eksotisk sted og møter hjelperen sin
  8. Bond møter Bondpiken og flørtingen begynner
  9. Bond kommer ut for skurkens håndlanger og overlever såvidt
  10. Bond etterforsker
  11. Hjelperen dør
  12. Forfølgelsen begynner, der Bond må unnslippe fienden i forskjellige kjøretøy
  13. Bond infiltrerer skurkens fantastiske hovedkvarter
  14. Bond blir tatt til fange, gjerne sammen med Bondpiken
  15. Skurken avslører planen sin
  16. Bond rømmer
  17. Bond får hjelp til å angripe hovedkvarteret
  18. Bond dreper skurken
  19. Bond ødelegger skurkens hovedkvarter
  20. Bond må drepe håndlangeren
  21. Bond er alene med Bondpiken
  22. Rulletekst

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]