Ørnulf Egge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørnulf Egge
Født26. mai 1910[1]Rediger på Wikidata
Død31. juli 1978Rediger på Wikidata (68 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
FarPeter Egge
BarnÅsmund Egge
PartiArbeiderpartiet
Norges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Ørnulf Egge (født 26. mai 1910, død 31. juli 1978) var en norsk politiker (DnA/NKP) og motstandsmann.

Egge ble medlem av sentralstyret i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) i 1934. I forbindelse med det tyske angrepet på Norge i 1940 sluttet han seg til Fagopposisjonen av 1940, som ønsket å opprettholde en legal arbeiderbevegelse. Da Håkon Meyer og Erling Olsen begynte å bevege seg i retning samarbeid med Nasjonal Samling, forlot Egge opposisjonen.

Sammen med andre opposisjonelle AUFere gikk Egge i 1941 over til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Etter at NKUs leder Ørnulf Slåttelid ble fengslet av okkupasjonsmakten, ble Egge utpekt til leder for NKUs organisasjonsapparat og dermed reell leder for organisasjonen. Han ble også valgt til organisasjonssekretær i NKPs partiledelse. I 1943 dro han til Skriulægret, en base i Øystre Slidre som i realiteten ble kontrollert av NKP. Han unnslapp da tyskerne i 1944 tok leiren og virket frem til krigens slutt under jorda i Oslo.

I 1946 valgte NKPs landsmøte å vrake Egge til sentralstyret på grunn av hans tidligere sympati for Leo Trotskij og trotskismen og hans samarbeid med Meyer. Som en av Peder Furubotns nærmeste og en av den nye «krigsgenerasjonen» av NKPere ble han ekskludert fra NKP i forbindelse med oppgjøret med Furubotn på NKPs ekstraordinære landsmøte i februar 1950.[2]

Ørnulf Egge var sønn av forfatteren Peter Egge og far til historikeren Åsmund Egge, Rannveig Egge og Ingebjørg Egge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Side 101. Leif Vetlesen: Oktobereksplosjonen i NKP, Tiden, Oslo 1980