Åmot prestegjeld
Åmot prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Åmot kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Åmot kirke.
Åmot prestegjeld og dets sogn er nå en del av Åmot kirkelige fellesråd underlagt Sør-Østerdal prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ámóts sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Åmot prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i prestegjeldet:
Ved kgl.res. av 6. oktober 1741 ble Aamodt prestegjeld delt i to, ved at Rendalen ble utskilt som eget sognekall. Førstnevnte skulle omfatte Aamodt hovedsogn, Store Elvedalen sogn og Osen menighet. Rendalen skulle bestå av Øvre og Ytre Rendal annekssogn. Ved kgl.res. av 21. september 1787 ble Osen menighet fraskilt Aamodt og tillagt Tryssild som et annekssogn.
Ved kgl.res. av 1. februar 1879 ble Osen annekssogn i Tryssild delt i to sogn; Nordre og Søndre Osen, gjeldende fra 1. januar 1880. Nordre Osen ble tilbakeført til Aamodt prestegjeld, mens Søndre Osen ble værende i Tryssild. Ved kgl.res. av 1. oktober 1868 og 9. november 1872 ble Aamodt prestegjeld delt i to prestegjeld, Aamodt og Store Elvedalen prestegjeld, hvert bestående av sogn med samme navn, gjeldende fra 1. januar 1873.[4]
Åmot prestegjeld dannet grunnlaget for Åmot formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Prestegjeldet besto i den siste periode av tre sogn: Åmot, Nordre Osen og Deset. Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke.
Åmot sogn[rediger | rediger kilde]
Kirken i Åmot sogn var Åmot kirke på Rena. Sognet har navn etter gården Åmot (gln. Ámóti, «åmøte», etter Renas sammenløp med Glomma)
Sogneprester i Åmot sogn[rediger | rediger kilde]
- 1540–1550: Oluf Eriksen
- 1550–1579: Peder Gyrdsen
- 1580–1591: Kjeld Jensen
- 1593–1622: Jakob Svantesen
- 1622–1646: Jakob Pedersen Rise
- 1646–1685: Jens Bondesen
- 1685–1728: Oluf Jensen Hornemann
Deset sogn[rediger | rediger kilde]
Kirken i Deset sogn var Deset kirke. Sognet har navn etter gården Deset.
Nordre Osen sogn[rediger | rediger kilde]
Kirken i Nordre Osen sogn var Nordre Osen kirke.
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 343.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 36.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Prestegjeld og sogn i Hedmark, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.