Athabaskiske språk

Athabaskiske språk
Region		Canada  USA  Mexico
Antall brukere		180 000
Lingvistisk klassifikasjon		Dené-jenisejisk Na-dené Athabaskisk
Videre inndeling
Inndeling		Nordathabaskisk Stillehavsathabaskisk Sørathabaskisk
Språkkoder
ISO 639-2		ath
ISO 639-5		ath
Glottolog		atha1247
Portal: Språk

Athabaskiske språk, denéspråk eller athapaskanske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk.

Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. Familien er delt inn i de tre språkgruppene nordathabaskisk, stillehavsathabaskisk og sørathabaskisk. De athabaskiske språkene utgjør i sin tur, sammen med språkene eyak og tlingit, en større språkfamilie som kalles na-dené-språk.

Det sørathabaskiske språket navajo er mest kjent, og ble snakket av nesten 170 000 personer i 2011.

Den athabaskiske språkgruppe består av 46 språk: 31 språk i den nordlige gruppen, 8 språk i stillehavsgruppen og 7 språk i den sørlige gruppen. Språket kwalhioqua-clatskanie er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. I denne artikkelen betegnes språket som en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen.

Klassifisering

Geografisk fordeling

Athabaskiske språk er en av de største språkfamiliene blant urfolk i Nord-Amerika. Den er en av de største, både i geografisk utbredelse og i antall språk. Språkfamilien snakkes i et areal på 4,022,000 km², og omfatter 46 språk. Det nordathabaskiske språket chipewyan snakkes over et større område enn noe annet urfolkspråk i Nord-Amerika (et canadisk territorium og tre provinser).

Språkfamilien er utbredt i de vestlige delene av Canada, de vestlige og sørvestlige delene av USA og de nordøstlige delene av Mexico. I Canada har språkfamilien sitt utbredelsesområde i alle tre territorier og (Yukon, Nordvestterritoriene og Nunavut) og i fire av landets ti provinser (Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan og Manitoba); i USA dekker familien ti delstater (Alaska, Washington, Oregon, California, Utah, Colorado, Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma) og i Mexico omfatter språkfamilien fire nordøstlige delstater (Chihuahua, Nuevo León, Coahuila og Tamaulipas).

Av geografiske bekvemmelighetshensyn har språkfamilien tradisjonelt blitt delt inn i tre språkgrupper:

• Nordathabaskiske (31 språk)
• Stillehavsathabaskiske (8 språk)
• Sørathabaskiske (7 språk)

Denne konvensjonelle tredelingen har ikke sin bakgrunn i lingvistikk. Den nåværende faglitteraturen benytter likevel tredelingen fordi ingen andre lingvistiske inndelinger er blitt allment akseptert. Den interne strukturen til athabaskiske språk er kompleks, og dens eksakte form er gjenstand for heftig debatt blant eksperter. Denne situasjonen vil trolig endre seg ettersom både dokumentasjon og analyse av språkene forbedrer seg.

Interne klassifiseringer

Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.

En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den canadiske språkforskeren Keren Rice (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som Michael E. Krauss (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981. Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av sonanter i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av proto-athabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er nasale konsonanter på den ene siden og stemte frikativer på den andre siden. Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.

Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun». Lignende modeller ble publisert i 1996 av Ives Goddard (1941–) og i 1999 av Marianne Mithun (1946–):

1. Sørlige Alaska (2 språk)
2. Sentrale Alaska–Yukon (11 språk)
3. Nordvestlige Canada (11 språk)
4. Tsetsaut (1 språk)
5. Sentrale Britisk Columbia (4 språk)
6. Tsuut'ina/Sarsi (1 språk)
7. Kwalhioqua–clatskanai (1 språk)
8. Stillehavsathabaskisk (8 språk)
9. Apacheansk (8 språk)

Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.

I gruppe #2 har hun betegnet «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, mens vi i denne artikkelen omtaler dem som to (holikachuk og kolchan). Videre omtaler hun øvre Kuskokwim som et eget språk, mens vi her har behandlet det som en dialekt og et annet navn på kolchan.

Den sørlige gruppen (#9) burde kanskje heller kalles apachespråk. Det moderne apachebegrepet utelukker imidlertid navahoene, selv om både språket og kulturen er nært beslektet. I stedet brukes begrepet apacheansk som fellesbetegnelse på denne språkgruppen, noe også Rice har gjort.

Rice deler heller ikke den sørlige gruppen opp i tre underkategorier slik det er gjort i denne artikkelen. Hun bruker «Mescalero–Chiricahua» som benevnelse på ét språk, mens vi her omtaler dem som to språk (mescalero og chiricahua). Hun nevner ikke vest-apache, men omtaler de vest-apachiske dialektene White Mountain-apache, tonto-apache og San Carlos-apache som egne språk.

Jeff Leer laget en annen klassifisering som vanligvis kalles «Leer-klassifiseringen»:

1. Alaskisk
2. Yukon
3. Britisk Columbia
4. Østlig
5. Sørlige utkant

I gruppe #1 har Leer slått sammen gruppene #1–2 hos Rice. Nordlig og sørlig tutchone har han imidlertid flyttet til gruppe #2. Liksom Rice omtaler han «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, i stedet for to (holikachuk og kolchan) språk.

I gruppe #2 har Leer inkludert språkene tagish, tahltan og kaska (i gruppe #5 hos Rice), såvel som tsetsaut (gruppe #4 hos Rice). Denne gruppen inneholder også nordlig og sørlig tutchone (fra gruppe #2 hos Rice), såvel som språkene sekani og dane-zaa (fra gruppe #3 hos Rice).

Gruppe #3 hos Leer tilsvarer gruppe #4 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språket nicola.

Gruppe #4 hos Leer tilsvarer gruppe #5 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språkene tagish, tahltan og kaska, og i stedet overført dem til gruppe #2.

I gruppe #5 har han slått sammen de sørathabaskiske og stillehavsathabaskiske språkene (gruppe #8–9 hos Rice) med undergruppene kwalhioqua-clatskanie (gruppe #7 hos Rice) og Tsuutʼina hos de nordlige språkene (gruppe #6 hos Rice).

Ingen av de to modellene har funnet noen signifikant støtte blant språkforskere, og detaljer omkring slektstreet til athabaskiske språk må betraktes som foreløbige. Språkforskerne Siri Tuttle og Sharon Hargus sa i 2004 at «vi anser ikke meningsforskjellene mellom de to modellene ... for å være endelig avgjort, og faktisk forventer vi diskusjoner omkring dem i en tid fremover».

Den nordlige gruppen er spesielt problematisk når det gjelder intern organisering. Forsøk på vanlige kriterier som en komparativ metode (sammenligne trekk fra to eller flere språk) og å finne systematiske fonetiske korrespondanser har feilet. Derfor har det vært vanskelig å finne veldefinerte undergrupper. De nordlige språkene har blitt kalt et «kohesivt kompleks» av språkforskeren Michael Krauss. Derfor kan stamtreteorien som modell for genetisk klassifisering vise seg å være uegnet. De sørlige språkene er mye mer homogene og er den eneste entydige undergruppe.

Det pågår diskusjoner om hvorvidt stillehavsgruppen er en gyldig slektsinndeling, eller om denne gruppens ulike språk er knyttet til forskjellige undergrupper i nordlig athabaskisk. Språket kwalhioqua-clatskanie (#7 hos Rice) er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. Krauss påviste i 1979 at kwalhioqua-clatskanie ikke tilhører denne kategorien. Språket er i beste fall en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen. Også Jeff Leer har sagt at språket har marginalt mer til felles med den nordlige gruppe enn med stillehavsgruppen.

Nedtegnelsene i språket nicola er så sparsommelige – Krauss omtaler dem som «for få og for elendige», til at man kan danne seg endelige konklusjoner om det. Nicola kan være en mellomform mellom kwalhioqua–clatskanai og chilcotin.

Det er også begrenset dokumentasjon av språket tsetsaut, noe som gjør det vanskelig å plassere det med sikkerhet innenfor de nordathabaskiske språk. Språkforskere har konkludert med at tsetsaut har slektskap med nabospråket tahltan. Det primære suffiks for hydronymer i tsetsaut, som betegner «elv» eller «strøm», er *-ɢah. Dette suffikset deler tsetsaut med språkene sekani, dane-zaa og tsuutʼina, mens tahltan, tagish, kashga (gruppe #3 hos Rice), samt nordlig og sørlig tutchone (gruppe #2 hos Rice), benytter det tilsvarende suffikset *-tuʼ. Tvetydighetene omkring tsetsaut er grunnen til at språket plasseres innenfor en egen undergruppe i «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».

Det såkalte urheimat for de athabaskiske språkene er mest sannsynlig i Tananadalen i det østlige og sentrale Alaska eller det vestlige Yukon. Tre former for bevis støtter denne antagelsen. For det første kan ord som er blitt rekonstruert fra protoathabaskisk (ord for «fjell», «snøsko», «reise med båt», «fjellrein», «islom», «chinooklaks») fortelle noe om kjennskap med et nordlig landskap. Det er mange homologier mellom protoathabaskisk vokalbular og mønstre som er reflektert i arkeologiske områder som Upward Sun, Swan Point og Broken Mammoth.

For det andre ligger flere nordlige språk svært nær hverandre, men er lingvistisk sett svært forskjellige. En dyp differensiering blant nabospråk viser en lang tilstedeværelse i territoriet. Den nordlige gruppen inneholder de mest lingvistisk konservative språkene (spesielt koyukon, ahtna, denaʼina og dakelh).

For det tredje er eyak og tlingit, de to andre Na-denè-språkene, også nordlige språk. De snakkes ved munningen av elven Copper i Alaska og ved kysten av det sørlige Alaska og Britisk Columbia.

Ved å bruke EDB-baserte fylogenetiske metoder, foreslo Mark A. Sicoli og Gary Holton i 2014 ytterligere en modell for klassifisering, som utelukker de sørathabaskiske og stillhavsathabaskiske språkene.

However, this phylogenetic study was criticized as methodologically flawed by Yanovich (2020), since it did not employ sufficient input data to generate a robust tree that does not depend on the initial choice of the "tree prior", i.e. the model for the tree generation.

For the remainder of this article, the conventional three-way geographic grouping will be followed except as noted.

Kombinert oversikt

Nordathabaskiske språk

#	Språk	Andre navn	Geografisk utbredelse	Status
Undergruppe i det sørlige Alaska
1	Ahtna	Ahtena, Copper River, Mednovskij	Alaska	30 talende (2011)
2	Dena'ina	Tanaina, Kenaitze	Alaska	75 talende (2007)
Undergruppe i det sentrale Alaska og Yukon
3	Deg Hi'tan	Deg Xinag, Ingalik	Alaska, Yukon	40 talende (2015)
4	Holikachuk	Doogh Qinag, Innoko	Alaska, Yukon	† siden 2012
5	Koyukon	Denaakkʼe, Tenʼa	Alaska, Yukon	65 talende (2005)
6	Kolchan	Øvre kuskokwim, Goltsan, Dinak'i	Alaska, Yukon	40 talende (2007)
7	Tanana	Nedre tanana, midterste tatana	Alaska, Yukon	15 talende (2007)
8	Tanacross	Tradisjonell tatana, overgangstatana	Alaska	60 talende (2007)
9	Øvre tanana	Tabesna, Nabesna	Alaska, Yukon	110 talende (2007)
Tutchone
10	Sørlig tutchone		Yukon	360 talende (2016)
11	Nordlig tutchone
12	Gwich'in	Dinju Zhuh Kʼyuu Kutchin, Takudh, Tukudh, Loucheux	Nordvestterritoriene Alaska Yukon	560 talende (2016)
13	Han-gwich'in	Hän, Dawson, Han-Kutchin, Moosehide	Alaska, Yukon	20 talende (2007)
Undergruppe i det nordvestlige Canada
14	Sekani	Tse’khene	Britisk Columbia	200 talende (2016)
15	Dane-zaa	Dane-zaa Ẕáágéʔ, Beaver	Alberta, Britisk Columbia	200 talende (2016)
16	Dogrib	Tłı̨chǫ Yatıì	Nordvestterritoriene	1 735 talende (2016)
17	Chipewyan	Dëne sųłıné yatıé Dëne sųłiné, Dene soun'liné Dene suline	Saskatchewan, Alberta, Manitoba, Nordvestterritoriene Nunavat	11 325 talende (2016)
Tahltan–Tagish–Kaska («Cordilleran»)
18	Tagish	Ta:gizi dene	Yukon, Nordvestterritoriene Britisk Columbia	† siden 2008
19	Tahltan	Nahanni, Tāłtān, Tałtan ẕāke, dah dẕāhge, didene keh	Britisk Columbia	95 (2016)
20	Kaska	Nahanni	Alaska, Yukon, Nordvestterritoriene, Britisk Columbia	240 talende (2016)
Slavey–Hare
21	Slavey	Sørlig Slavey, Dene-thah, Dené Dháh, Dene Zhatıé	Alberta, Britisk Columbia, Nordvestterritoriene	800 talende (2016)
22	Mountain	Nordlig Slavey, Shıhgot’ıne	Nordvestterritoriene Yukon Britisk Columbia	1000 talende (2016)
23	Bear Lake	Nordlig Slavey, Sahtúgot’ıné Britisk Columbia	Nordvestterritoriene Britisk Columbia
24	Hare	Nordlig Slavey, K’áshogot’ıné
Tsetsaut
25	Tsetsaut	Tsʼetsʼaut, Wetalh	Alaska, Britisk Columbia	† siden etter 1927
Undergruppe i det sentrale Britisk Columbia
26	Babine-witsuwit'en	Nordlig Carrier, Nadotʼen-Wets'uwetʼen, Babine Carrier, Bulkley Valley, Lakes District, vestlig Carrier	Britisk Columbia	135 talende (2016)
27	Dakelh	Carrier, sentral Carrier, sørlig Carrier Dakelhne, Takelne, Takulli, Taculli, Takulie, Porteur, Nagailer		1 270 talende (2016)
28	Chilcotin	Tsilhqotʹin, Tsilhqot’in, Tsilhqut’in, Tzilkotin, Tinneh, Chilkhodins, Tsilkotin		860 talende (2014)
29	Nicola	Stuwix, Similkameen		†
Tsuutʼina
30	Tsuutʼina	Sarcee, Sarsi, Tsuu T'ina	Alberta	80 talende (2016)
Kwalhioqua-clatskanie
31	Kwalhioqua-clatskanie	Kwalhioqua-tlatskanai, Kwalhioqua–tlatskanie	Washington	† siden før 1930

Stillehavsathabaskiske språk

#	Språk	Andre navn	Geografisk utbredelse	Status
Oregon-gruppen
1	Øvre umpqua	Etnemitane	Oregon	† siden omkring 1950
2	Tututni	Lower Rogue River, Upper Coquille, Chasta Costa, Euchre Creek, Coquille		† siden 1983
3	Galice	Upper Rogue River, Taltushtuntede, Galice-Applegate, Dakubetede		† siden 1963
4	Tolowa	Chetco-Tolowa, Chetco Smith River, Siletz Dee-ni		1 100 talende (2000)
California-gruppen
5	Hupa	Hupa-Chilula, Chilula, Whilkut Na꞉tinixwe Mixine꞉wheʼ	California	1 talende (2015)
6	Mattole	Mattole–Bear River		†
7	Wailaki	Eel River, Lassik, Nongatl, Sinkyone		† siden 1960-tallet
8	Cahto	Kato		† siden 1960-tallet

Sørathabaskiske (apacheanske) språk

#	Språk	Andre navn	Geografisk utbredelse	Status
Kiowa-apachespråk
1	Prærie-apache	Kiowa-apache	Oklahoma	† siden 2008
Vestlige apachespråk
2	Navajo	Navaho Diné bizaad Naabeehó bizaad	Arizona, New Mexico, Colorado, Utah	169 359 talende (2011)
3	Vest-apache * White Mountain-apache * Tonto-apache * San Carlos-apache	Coyotero apache	Arizona	14 000 talende (2007)
Mescalero-chiricahua
4	Mescalero	Chiricahua apache	Texas, New Mexico	1 500 talende (2007)
5	Chiricahua		New Mexico, Oklahoma, Arizona
Østlige apachespråk
6	Jicarilla		New Mexico, Colorado	510 talende (2015)
7	Lipan-apache		New Mexico, Texas, Chihuahua, Nuevo León, Coahuila, Tamaulipas	† (2–3 brukere igjen i 1981)

Kilder

• Goddard, Ives (red); Sturtevant, William C. (red) (1996). Handbook of North American Indians, 17: Languages. Washington, DC: Smithsonian Institution Scholarly Press, 23. august 1996. ISBN 978-0-933769-35-9. ISBN 0-874741-97-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Kari, James M. (1996). A Preliminary View of Hydronymic Districts in Northern Athabaskan Prehistory. Names. A Journal of Onomastics, Volume 44, Issue 4, 1996. s. 253-271. 
• Kari, James M. (2011). «The concept of geolinguistic conservatism in Na-Dene prehistory». I Kari James M., Potter Ben Austin. The Dene–Yeniseian Connection. Anthropological Papers of the University of Alaska. Vol. 5. Alaska Native Language Center, 2011. s. 194–222. ISBN 978-1555001124. ISBN 1555001122. 
• Kari, James M.; Fall, James Arthur; Shem Pete; Alex, Mike (2003). Shem Pete's Alaska: The territory of the Upper Cook Inlet Denaʼina. Fairbanks Publishing, AK: University of Alaska Press, 1. august 2003. ISBN 97-81-889963-57-0. ISBN 1-889963-56-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Krauss, Michael E. (1973). «Na-Dene». I Sebeok, Thomas A. Linguistics in North America (Current trends in linguistics 1). Hague: Mouton, første opplag 1. april 1973, nytrykk 1976. s. 903–978. ISBN 978-3111054407. ISBN 3111418782. 
• Krauss, Michael E.; Leer, Jeff (1981). Athabaskan, Eyak, and Tlingit sonorants (Alaska Native Language Center research papers 5). Fairbanks Publishing, AK: University of Alaska, Alaska Native Language Center, 1. april 1981. ISBN 978-0-933769-35-9. ISBN 0-933769-35-0, ERIC Number: ED398759. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Krauss, Michael E. (1981). On the history and use of comparative Athapaskan linguistics. Ikke publisert manuskript. 
• Leer, Jeff (1981). Recent Advances in AET Comparison. Paper prepared for the Dene-Yeniseian Symposium, Fairbanks, Alaska, 26 februar 2008. 
• Leer, Jeff (2005). «How stress shapes the stem-suffix complex in Athabaskan». I Hargus, Sharon; Rice, Keren. Athabaskan Prosody. Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005. s. 278–331. ISBN 978-9-027247-83-4. ISBN 9-027247-83-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Michael E. Krauss (2005). «Athabaskan tone». I Hargus, Sharon; Rice, Keren. Athabaskan Prosody. Revisjon av upublisert manuskript fra 1979, Amsterdam: John Benjamins, 26. oktober 2005. s. 51–136. ISBN 978-9-027247-83-4. ISBN 9-027247-83-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Mithun, Marianne (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press, 28. november 1999. ISBN 0-521-23228-7. 
• Rice, Keren (1997). A reexamination of Proto-Athabaskan *y. Trustees of Indiana University, Anthropological Linguistics, Vol. 39, No. 3, høsten 1997. s. 423–426. 
• Tuttle, Siri; Hargus, Sharon (2004). Explaining variability in affix order: The Athabaskan areal and third person prefixes. ANLC (Alaska Native Language Center) Working Papers Vol 4., Tłı̨chǫ Community Services Agency, Fairbanks Publishing, 2004. s. 70-98. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Eksterne lenker

• Athabaskan language family, Encyclopedia Britannica