Stamtreteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Foreslått «hjemland» for de indoeuropeiske språkene, vestlige Kasakhstan.

Stamtreteorien er en kingvistisk teori innenfor indoeuropeistikken om tilblivelsen av de individuelle indoeuropeiske språkene. Teorien legger spesielt vekt på idéen om at språk deler seg i to. Den behandler ikke språkblanding og språklig innflytelse – dette aspektet i språkutviklingen blir derimot framhevet i bølgeteorien.

Teorien[rediger | rediger kilde]

Stamtreteorien ble på 1860-tallet presentert av den tyske språkforskeren August Schleicher. Etter Schleichers oppfatning fantes det i begynnelsen av den indoeuropeiske språkutviklingen en gruppe av mennesker som talte de indoeuropeiske urspråket. Denne språkgruppen skulle ha delt seg i stadig mindre grupper og språk.

Schleicher prøvde å forklare teorien sin med Charles Darwins teori om artenes opprinnelse, det vil si i boken Die Darwinsche Theorie und die Sprachwissenschaft («Darwins teori og språkvitenskapen») fra 1863.[1]

Ettervirkinger[rediger | rediger kilde]

Den «ung-grammatiske» strømningen (engelsk: «neo-grammarians»), som preget språkvitenskapen siden 1870-tallet, avviste denne teorien og støttet bølgeteorien til Johannes Schmidt.[2]

Johannes Schmidt argumenterte at de indoeuropeiske språk kunne ikke så enkelt ordnes i et stamtre. Han antok gjensidige språkinnflytelser skjedde når språkgrupper hadde kontakt med hverandre. Det fantes påfallende likheter mellom gresk og italisk, men også mellom italisk og keltisk.

Liknende relasjoner fins det mellom italisk og keltisk (på den ene siden) og germansk (på den andre siden). Germansk igjen har spesielle trekk sammen med slavisk og baltisk. Disse relasjoner kan ikke beskrives i et stamtre.[3]

Også språkgeografien (dialektgeografien) arbeider siden flere tiår ikke lenger med stamtreteorien ettersom denne teorien ikke tillater den stadige språkblandingen og den stadige gjensidige innflytelsen av språk på hverandre.[4]

Til tross for kritikken mot stamtreteorien holdt noen språkforskere ennå rundt 1900 fast ved teorien.[5]

Liknende strukturer[rediger | rediger kilde]

Det må skjelne mellom stamtregrafikker (med opphav i Schleichers teori) og hierarkiske tre-aktige inndelinger som har ingenting å gjøre med denne teorien. Eksempelvis blir de tyske hoveddialektene ofte inndelt i nedertysk og høytysk, og høytysk blir inndelt i mellomtysk og høytysk – uten at den som laget dette «treet» hadde fulgt Schleichers teori.

Ved slike trestrukturer dreier det seg altså ikke om avstamming og språkdeling men om språklige trekk som enten fins eller ikke fins i en dialekt, som for eksempel spor etter den høytyske konsonantforskyvningen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ See, Klaus von (1984): Politisch-soziale Interessen in der Sprachgeschichtsforschung des 19. und 20. Jahrhunderts, s. 242-257 (= Artikkel 17); i: Besch, Werner; Reichmann, Oskar; Sonderegger, Stefan (red.): Sprachgeschichte (= Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, bind 2.1, Verlag Walter de Gruyter, Berlin og New York, ISBN 3-11-007396-X
  2. ^ Putschke, Wolfgang: Die Arbeiten der Junggrammatiker und ihr Beitrag zur Sprachgeschichtsforschung, s. 331-347 (= Artikkel 23); i: Besch, Werner; Reichmann, Oskar; Sonderegger, Stefan (red.): Sprachgeschichte (= Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, bind 2.1, Verlag Walter de Gruyter, Berlin og New York 1984, ISBN 3-11-007396-X
  3. ^ Bach, Adolf (ca. 1970): Geschichte der deutschen Sprache, 9. Auflage, Wiesbaden o.J.
  4. ^ Hildebrandt, Reiner: Der Beitrag der Sprachgeographie zur Sprachgeschichtsforschung, s. 347-372 (= Artikkel 24); i: Besch, Werner; Reichmann, Oskar; Sonderegger, Stefan (red.): Sprachgeschichte (= Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, bind 2.1, Verlag Walter de Gruyter, Berlin og New York 1984, ISBN 3-11-007396-X
  5. ^ Hutterer, Claus Jürgen (1987): Die germanischen Sprachen, Wiesbaden, ISBN 3-922383-52-1, s. 14
  6. ^ Putschke, Wolfgang (1974): Dialektologie, S. 328-369; i: Arnold, Heinz Ludwig & Sinemus, Volker (red.): Grundzüge der Literatur- und Sprachwissenschaft, bind 2: Sprachwissenschaft, dtv, München, ISBN 3-423-04227-3, s. 339

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bloomfield, Leonard ([1933] 1984): Language. Chicago and London: University of Chicago Press.
  • Nakhleh, Luay; Ringe, Don; Warnow, Tandy (2005): «Perfect Phylogenetic Networks: A New Methodology for Reconstructing the Evolutionary History of Natural Languages» 81 (2). Linguistic Society of America. s. 382–420.