Orden (biologi): Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Orden''' er en [[kategori (biologi)|kategori]] brukt i den biologiske [[Biologisk systematikk|systematikk]]en; |
'''Orden''' er en [[kategori (biologi)|kategori]] brukt i den biologiske [[Biologisk systematikk|systematikk]]en; |
||
en orden kan omfatte én eller flere beslektede [[familie (biologi)|familier]], og én eller flere beslektede ordener sammenfattes som [[klasse (biologi)|klasse]]. |
en orden kan omfatte én eller flere beslektede [[familie (biologi)|familier]], og én eller flere beslektede ordener sammenfattes som [[klasse (biologi)|klasse]]. |
||
Som hos andre kategorier (med unntak av [[art]]en) er det et skjønnsspørsmål hvilken [[gruppe (biologi)|gruppe]] man velger å kalle orden, og kategoriene for å oppnå ordensstatus varierer fra klasse til klasse. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av [[organisme]]nes [[slektskap (evolusjon)|slektskap]] eller [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] enn av hvorvidt en gruppe har status som orden eller ikke. |
|||
==Bruk av ordner i systematikken== |
|||
Ordner er større enheter enn de mer kjente familiene. For dyregrupper som ikke er så godt kjente i detalj, slik som for eksempel [[insekter]], utgjør ordnene lett kjennelige grupper slik som [[biller]], [[sommerfugler]] og [[øyenstikkere]]. I [[botanikk]]en har det vært liten allmenn aksept for klassifisering på ordens-nivå før med innføringen av [[APG III-systemet]] i 2009, som grupperte det før kjente plantefamiliene inn i [[fylogenetikk|fylogenetisk]] baserte ordner.<ref>{{Kilde www|forfatter=Miller, J.M.|tittel=Evolution of Mesozoic Angiosperms|url=http://www.gigantopteroid.org/html/systematics.htm|utgiver=Gigantopteroid.com|dato=2016|besøksdato=2016-11-22}}</ref> |
|||
Hva som hører til og ikke hører til en orden bestemmes av en [[taxonomi|taxonom]], det samme gjelder om en orden ansees som gyldig eller ikke. I noen grupper er det ingen enighet om inndelingen av organismer, med flere konkurrerende systematikker. Det er universelle regler som en taxonomist må følge for å beskrive eller gjenkjenne en orden. For eksempel representerer de fleste ordner av [[blomsterplanter]] og [[pattedyr]] grupper som oppsto i [[kritt (geologi)|kritt]], mens opprinnelsen til ordnene av insekter er spredt over hele [[mesozoicum]] og de [[lissamphibia|moderne amfibieordnene]] oppsto i [[perm]].<ref>{{cite journal|last1=Bell|first1=C. D.|last2=Soltis|first2=D. E.|last3=Soltis|first3=P. S.|title=The age and diversification of the angiosperms re-revisited|journal=American Journal of Botany|date=19 July 2010|volume=97|issue=8|pages=1296–1303|doi=10.3732/ajb.0900346|url=http://www.amjbot.org/content/97/8/1296/F1.expansion.html|accessdate=22 November 2016}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Springer|first1=M.S.|last2=Murphy|first2=W.J.|last3=Eizirik|first3=E.|last4=O'Brien|first4=S.J.|title=Placental mammal diversification and the Cretaceous-Tertiary boundary|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences|date=27 January 2003|volume=100|issue=3|pages=1056–1061|doi=10.1073/pnas.0334222100|url=http://www.pnas.org/content/100/3/1056.full|accessdate=22 November 2016}}</ref> Noen ordner er mer eller mindre universelle, mens andre brukes sjelden.<ref>{{cite book | last1=Tobin | first1=Allan J. |last2=Dusheck | first2=Jennie | title=Asking About Life | year=2005 | publisher=Cengage Learning | place=Boston | isbn=978-0-030-27044-4 | pp=403-408 | url=https://books.google.co.uk/books?id=cjgdW4SjoJcC}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Wiegmann|first1=B.M.|last2=Trautwein|first2=M.D.|last3=Kim|first3=J-W.|last4=Cassel|first4=B.K.|last5=Bertone|first5=M.A.|last6=Winterton|first6=S.L.|last7=Yeates|first7=D.K.|title=Single-copy nuclear genes resolve the phylogeny of the holometabolous insects|journal=BMC Biology|date=2009|volume=7|issue=1|pages=34|doi=10.1186/1741-7007-7-34|url=http://bmcbiol.biomedcentral.com/articles/10.1186/1741-7007-7-34|accessdate=22 November 2016}}</ref><ref name=SanMauro>{{cite journal | last1 = San Mauro | first1 = D. | year = 2010 | title = A multilocus timescale for the origin of extant amphibians | journal = Molecular Phylogenetics and Evolution | volume = 56 | pages = 554–561 | doi = 10.1016/j.ympev.2010.04.019 | pmid=20399871}}</ref> I [[fylogenetisk nomenklatur]] brukes vanligvis ikke formalkategoriene i det hele tatt.<ref name="Gaut2">Gauthier, J. A. 1994. The diversification of the amniotes. Pp. 129–159 in: D. R. Prothero & Rainer R. Schoch (eds): ''Major features of vertebrate evolution''. Paleontological Society.</ref> |
|||
==Navn og ordstammer på ordner== |
|||
[[Nomenklatur (biologi)|Vitenskapelige navn]] for [[plante]]ordener dannes ved at [[ordrot|roten]] på [[typus (biologi)|typusslektens]] navn får endelsen -ales, underordener har endelsen -ineae. |
[[Nomenklatur (biologi)|Vitenskapelige navn]] for [[plante]]ordener dannes ved at [[ordrot|roten]] på [[typus (biologi)|typusslektens]] navn får endelsen -ales, underordener har endelsen -ineae. |
||
I [[zoologi]]en fins det ikke tilsvarende regler, selv om mange [[insekter|insektordener]] slutter på -ptera (gr. ''vinge'') og mange [[virveldyr]]ordener på -formes (gr. ''formet som''). |
I [[zoologi]]en fins det ikke tilsvarende regler, selv om mange [[insekter|insektordener]] slutter på -ptera (gr. ''vinge'') og mange [[virveldyr]]ordener på -formes (gr. ''formet som''). |
||
Sideversjonen fra 22. nov. 2016 kl. 13:48
Orden er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en orden kan omfatte én eller flere beslektede familier, og én eller flere beslektede ordener sammenfattes som klasse.
Bruk av ordner i systematikken
Ordner er større enheter enn de mer kjente familiene. For dyregrupper som ikke er så godt kjente i detalj, slik som for eksempel insekter, utgjør ordnene lett kjennelige grupper slik som biller, sommerfugler og øyenstikkere. I botanikken har det vært liten allmenn aksept for klassifisering på ordens-nivå før med innføringen av APG III-systemet i 2009, som grupperte det før kjente plantefamiliene inn i fylogenetisk baserte ordner.[1]
Hva som hører til og ikke hører til en orden bestemmes av en taxonom, det samme gjelder om en orden ansees som gyldig eller ikke. I noen grupper er det ingen enighet om inndelingen av organismer, med flere konkurrerende systematikker. Det er universelle regler som en taxonomist må følge for å beskrive eller gjenkjenne en orden. For eksempel representerer de fleste ordner av blomsterplanter og pattedyr grupper som oppsto i kritt, mens opprinnelsen til ordnene av insekter er spredt over hele mesozoicum og de moderne amfibieordnene oppsto i perm.[2][3] Noen ordner er mer eller mindre universelle, mens andre brukes sjelden.[4][5][6] I fylogenetisk nomenklatur brukes vanligvis ikke formalkategoriene i det hele tatt.[7]
Vitenskapelige navn for planteordener dannes ved at roten på typusslektens navn får endelsen -ales, underordener har endelsen -ineae. I zoologien fins det ikke tilsvarende regler, selv om mange insektordener slutter på -ptera (gr. vinge) og mange virveldyrordener på -formes (gr. formet som).
Se også
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Wiktionary: Orden (biologi) – ordbokoppføring |
- ^ Miller, J.M. (2016). «Evolution of Mesozoic Angiosperms». Gigantopteroid.com. Besøkt 22. november 2016.
- ^ Bell, C. D.; Soltis, D. E.; Soltis, P. S. (19 July 2010). «The age and diversification of the angiosperms re-revisited». American Journal of Botany. 97 (8): 1296–1303. doi:10.3732/ajb.0900346. Besøkt 22 November 2016. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ Springer, M.S.; Murphy, W.J.; Eizirik, E.; O'Brien, S.J. (27 January 2003). «Placental mammal diversification and the Cretaceous-Tertiary boundary». Proceedings of the National Academy of Sciences. 100 (3): 1056–1061. doi:10.1073/pnas.0334222100. Besøkt 22 November 2016. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=(hjelp) - ^ Tobin, Allan J.; Dusheck, Jennie (2005). Asking About Life. Boston: Cengage Learning. s. 403-408. ISBN 978-0-030-27044-4.
- ^ Wiegmann, B.M.; Trautwein, M.D.; Kim, J-W.; Cassel, B.K.; Bertone, M.A.; Winterton, S.L.; Yeates, D.K. (2009). «Single-copy nuclear genes resolve the phylogeny of the holometabolous insects». BMC Biology. 7 (1): 34. doi:10.1186/1741-7007-7-34. Besøkt 22 November 2016. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ San Mauro, D. (2010). «A multilocus timescale for the origin of extant amphibians». Molecular Phylogenetics and Evolution. 56: 554–561. PMID 20399871. doi:10.1016/j.ympev.2010.04.019.
- ^ Gauthier, J. A. 1994. The diversification of the amniotes. Pp. 129–159 in: D. R. Prothero & Rainer R. Schoch (eds): Major features of vertebrate evolution. Paleontological Society.