Frekhaug hovedgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frekhaug hovedgård
Hovedhusets fasade mot Salhusfjorden
LandNorge[1]
StedAlver
Etablert1780
Kart
Kart
Frekhaug hovedgård
60°30′50″N 5°14′24″Ø
Portalen i rokokko med Cort Holtermanns initialer

Frekhaug hovedgård ligger i Holtermandsvegen 17 på sørøstsiden av Holsnøy i Alver kommune. Hovedhuset er et laftet, toetasjes tømmerhus med valmtak og liggende, hvitmalt panel. Bygningen har en portal i rokokko med initialene CH. Bygningen ble trolig oppført i 1780-årene og er omkranset av gråsteinsmurer.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1700-tallet ble gården Frekhaug eid av en rekke byborgere fra Bergen. I 1780 ble gården kjøpt av skipperborger Cort Abrahamsen Holtermann (1730–1813). Han oppførte trolig hovedhuset på gården og bodde der fast fram til sin døde. Albert Schriver kjøpte deretter gården i 1815. Han bodde her sammen sine tre ugifte søstre. Det finnes nedtegnelser av Elisabeth Welhaven fra et besøk hos Schriverfamilien rundt 1840. Fra 1914 var gården eid av Nordhordland indremisjon.

Fredning[rediger | rediger kilde]

I 1924 ble bygningen fredet av Riksantikvaren. Bygningen hadde dengang «tapeter -som tildels er bevaret- med malte jagtstykker i storstuen, blomster i "Blaastuen" etc». Ifølge Elisabeth Welhavens beretning fra rundt 1840 hadde tapetene motiver med malte hyrdeidyller.

Ombygninger[rediger | rediger kilde]

Hovedhuset ble innvendig ombygget i 1965 og et nytt trappehus ble etablert på den ene kortsiden. I 1976 ble taket lagt om og de opprinnelige teglpannene skiftet til ru betongstein. Bygningen preges i dag av å være sterkt ombygget innvendig, med bare noe bevart listverk og dører, samt deler av et eldre, stjernemønstret gulv i andre etasje. Bygningen brukes i dag som barnehage og eies av Nordhordland Folkehøgskule.

Prospekttegneren Johan F. L. Dreier har laget et prospekt med Frekhaug i 1812 som viser bygningen i sitt opprinnelige miljø.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjarne Fossen, Leia langs Norgeskysten, Bodini forlag, Bergen, 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]