Sten R. Helland
| Sten R. Helland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. juni 1949 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sten Reinhart Helland (født 16. juni 1949) er en norsk politiker (Ap), journalist og historiker. Han var statssekretær ved statsministerens kontor under Thorbjørn Jagland fra 1996 til 1997.
Helland er utdannet historiker med hovedvekt på nyere norsk og internasjonal politisk, sosial og økonomisk samfunnsutvikling. Etter fullført embetseksamen av høyere grad, var Helland forskningsstipendiat ved Universitetet i Trondheim(NTNU) fra 1981 til 1985. Fra 1985 til 1989 var han programsekretær/journalist i NRK radio, blant annet i NRK Dagsnytts politiske redaksjon i Stortinget og i Her & Nå.
Fra 1989 til 1991 var Helland seksjonsleder og informasjonsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Fra 1991 til 1993 var han rådgiver for Ap i Stortinget, og i perioden 1995 til 1996 var han leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Fra 1996 til 1997 var han statssekretær ved statsministerens kontor.
I perioden 1999 til 2000 var Helland administrerende direktør i Burson-Marsteller i Norge. I mars 2000 ble selskapet Helland og Partnere etablert, der Helland først var daglig leder og deretter styreleder. Fra 2004 til 2005 var han viseadministrerende direktør i Energibedriftenes landsforening. I årene 2006-2012 ledet han selskapet Helland Consulting.
Helland er fra 2013 igjen konsentrert om historiefaglige problemstillinger og temaer. Her har han blant annet engasjert seg i debatt om skjønnlitterære forfatteres etterrettelighet og forhold til fakta i omtale av viktige historiske begivenheter. Helland publiserte i tidsskriftet Vinduet (2015 og 2016) tre større artikler med en historiefaglig kritikk av forfatteren Karl Ove Knausgårds 400 siders essay om Hitler, nazismen og Holocaust, i det 400 sider lange essayet som utgjør midtdelen av bind 6 i romanserien Min Kamp. Helland hevder at Knausgård svikter i både historisk kildekritikk og den bredere historiefortolking. Helland mener at Knausgård gir et forvrengt bilde av Adolf Hitler som en slags uskyldig «mannen i gata» før maktovertakelsen i 1933, at han lefler med nazismens symboler[1] -og at Knausgård grunnleggende har misforstått hvordan Holocaust var et storstilt sentralt koordinert og industrielt massedrap på 6 millioner jøder.[2]
Hellands kritikk av Karl Ove Knausgård utløste debatt i dagspresse og fagtidsskrifter av ulike slag i Norge og flere andre land.[3][4] Knausgård ga selv svar til Hellands kritikk. Knausgård pekte her først og fremst på at Helland ikke syntes å forstå forskjellen mellom en skjønnlitterær roman – som hans essay var en del av- og kravene til en akademisk historieavhandling.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Knausgårds «sannhet» om Hitler og nazismens emosjonelle appell». morgenbladet.no. 16. mars 2016. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ «Knausgård om Holocaust». morgenbladet.no. 24. mai 2016. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ «Hitler som Knausgårds speilbilde, eller noe mer?». morgenbladet.no. 19. juni 2017. Besøkt 13. mars 2019.
- ^ Henrik Keyser Pedersen. «Karl Ove Knausgård bibliografi (se s. 50, Hitler-debatten)» (PDF).
- ^ «Knausgård svarer: – Jeg forsøker å forstå nazismen». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 13. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata