Hopp til innhold

Østmarkveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østmarkveien
Basisdata
NavnØstmarkveien (1142)
LandNorge
StrøkOppsal, Ulsrud
BydelBydel Østensjø
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1938
NavnebakgrunnEtter skogområdet Østmarka
TilstøtendeHaakon Tveters vei, Oppsalveien, Vetlandsveien, Motbakkene, Kampheimveien, Vilbergveien, Ulsrudfaret, Ulsrudveien, John G. Mattesons vei, General Ruges vei (Ytre Ringvei), Sarabråtveien

Kart
Østmarkveien
59°53′31″N 10°50′31″Ø

Østmarkveien (1–131, 2–142) er en vei på Oppsal og Ulsrud i Bydel Østensjø i Oslo.

Veien begynner på Oppsal som en fortsettelse av Haakon Tveters vei og går i østlig retning til Ytre Ringvei. Den går deretter i sørlig retning før den fortsetter et lite stykke inn i Østmarka.

Østmarkveien fikk sitt nåværende navn i 1938.[1]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
6c Østmarkveien 6c Villa oppført ved arkitekt Thorleif Jensen i 1934. To etasjer, funkis. Panelte fasader, svakt utstikkende gesims. Tilbygg oppført 1950.[2]
90 Østmarkveien 90 Beverlia, tidligere husmannsplass under Ulsrud gård. Dikteren Olav Nygard bodde sine siste år her.[3]
62–88, 92–102 Østmarkveien 62–88, 92–102 Borettslaget Beverlia, med navn etter husmannsplassen. Småhus i rekker, oppført 1986–1988 av OBOS.[1]
140 Østmarkveien 140 Østmarkseteren. Reist 1926 som serveringssted ved Ulsrudvann. Brant ned 1927, gjenreist året etter ved arkitekt Thorvald Astrup. Bunkeranlegg reist av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Bygningen brukes nå som restaurant- og selskapslokaler.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Østmarkveien». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  2. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6. 
  3. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Beverlia». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  4. ^ Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Østmarkseteren». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]