Åpen kanal
En åpen kanal er en TV-kanal der alle kan delta med eget innhold og få det kringkastet til alle fjernsynsapparater under eget redaktøransvar. En åpen kanal er hverken en fjernsynsprodusent eller kringkaster, men en infrastruktur for allmennhetens adgang til fjernsynsmediet. Denne infrastrukturen skal være til fri benyttelse for alle, og ingen skal eie selve sendeflaten.
Redaktøransvaret ligger hos deltakeren. Den enkeltes redaktøransvar er i Tyskland lovfestet. Med et digitalt kamera og en pc kan i dag nesten alle lage TV-innslag, og via en åpen kanal vil det bli mulig å få publisert programmene. En åpen kanal skal ikke være noen konkurrent til kommersiell TV. De skal ikke finansieres gjennom inntekter fra egne sendinger. Det viktige er at åpne kanaler gir økte ytringsmuligheter til mennesker og grupper som sjelden eller aldri når fram i media.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Åpen kanal som TV-konsept oppsto i Tyskland på 1980-tallet. Senere har lignende ikke-kommersielle åpne kanaler blitt åpnet i land som England, Irland, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark, USA og Canada[1][2] Öppna Kanalen i Göteborg ble etablert i 1993, fikk konsesjon den 1. januar 1995 og det første programmet ble sendt den 23. mars 1995. Virksomhetens fremste formål er å tilrettelegge for fri TV-publisering og dermed bidra til økt demokrati og ytringsfrihet.
Finansiering
[rediger | rediger kilde]Måten de åpne kanalene finansieres på varierer fra land til land. I Tyskland, hvor en åpen kanal er lovfestet, blir Offener Kanal Berlin støttet med omkring to prosent av lisensavgiften. I Danmark, hvor liknende bevilgninger gis over statsbudsjettet, brukes 1 prosent av lisensavgiften til å drive en åpen kanal. I USA går fem prosent av kabelselskapenes overskudd til åpen kanal.[trenger referanse] Som president Bill Clinton sa i 1997 er slike pålegg det minste samfunnet kan kreve av distributørene, "som har fått gratis adgang til offentlige bølgelengder som er verd milliarder av dollar.[3] Til sammenligning kan det sies at de norske driftsutgiftene til en åpen kanal vil kun utgjøre en promille av den norske kringkastingsavgiften.[trenger referanse]
Åpen kanal i Norge
[rediger | rediger kilde]Arbeidet med å etablere en åpen kanal i Norge ble startet i 2001 da Ola Tellesbø begynte sitt arbeide med å opprette en ikke-kommersiell åpen kanal der frivillige organisasjoner kan sende egne programmer i det nye digitale bakkenettet for fjernsyn i Norge.[trenger referanse] Foreningen Åpen kanal ble stiftet 2002 og prøvesendinger over internett samt flere vellykkede testsendinger fra både Bergen og Trondheim ble gjennomført. Det ble hentet og samlet erfaring fra ulike land hvor andre åpne kanaler har fungert.
Våren 2002 gikk Stortinget inn for å legge til rette for en åpen kanal i Norge. Det het seg at "Regjeringen vil rydde plass for en landsdekkende åpen TV-kanal i det nye digitale bakkenettet. Kanalen skal være ikke-kommersiell, og alle grupper og organisasjoner skal få lage programmer."[4] I Stortingsmeldingen sto det blant annet at de reklamefinansierte kringkasterne er avhengige av store seertall, noe som fører til at "smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert." Det skulle derfor legges til rette for "et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet" og "ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet."[5]
Konsesjonsutlysning og konsesjonstildelning
[rediger | rediger kilde]Den 4. januar 2008 kunngjorde Medietilsynet konsesjon for digital fjernsynskringkasting for en ikke-kommersiell «åpen kanal».[6] Det var to søkere til konsesjonen – Kringkasterforeningen (tidligere Foreningen Åpen kanal) og Foreningen Frikanalen. Ved Medietilsynets vedtak 14. mars 2008 ble konsesjonen tildelt Frikanalen.[7] Kringkasterforeningen påklaget avslaget. Den 8. mai 2008 opprettholdt Kultur- og kirkedepartementet Medietilsynets vedtak.[8] Kringkasterforeningen gikk deretter til søksmål mot staten for å kjent vedtaket ugyldig, men fikk ikke medhold i Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett.[9]
Frikanalen
[rediger | rediger kilde]Foreningen Frikanalen står bak utsendelsen av kanalen Frikanalen. Kanalen sendes på RiksTV kanal 50 hver dag fra kl. 12.00 til 17.30, og på Altibox kl. 12.00-24.00, samt via nett-TV.[10] I tillegg har alle kabeleier plikt til å formidle Frikanalen.[11]
Medietilsynet har laget en oppstilling som stiller krav til oversiktlighet, tilgjengelig sendetid, redaktøransvar, en uavhengig profil og finansiering, mens TV-distributøren RiksTV, som selger tilgang til bakkenettet, skal gjøre Norges åpen kanal tilgjengelig i det nye digitale bakkenettet.
Kanalen har i alle sine sendeår hatt svært få seere.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Medier i Norden: 2002». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 22. juli 2007.
- ^ Andre åpne kanaler Arkivert 21. juli 2007 hos Wayback Machine.
- ^ "Gateavisa om Åpen kanal og reell ytringsfrihet
- ^ Åpen TV-kanal
- ^ «Regjeringens politikk på kultur- og kirkeområdet». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 30. juli 2007.
- ^ Medietilsynet: Utlysing av konsesjon for "Open kanal"[død lenke]
- ^ Medietilsynet: Foreningen Frikanalen tildelt konsesjon[død lenke]
- ^ Medietilsynet: Konsesjonstildelingen for Åpen kanal avgjort Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Dom 21.09.2010 i Borgarting lagmannsrett, saksnr.: 09-105151ASD-BORG/03, PDF-fil Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine.
- ^ frikanalen.no: Se på Frikanalen.tv Arkivert 19. september 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (1997-02-28 nr. 153) § 4-2
- ^ Fjernsynskanal uten seere får millionstøtte Arkivert 22. august 2012 hos Wayback Machine. (NTB-melding 13.05.2012)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Frikanalen
- (no) Åpen kanal Norge
- (sv) Riksförbundet Öppna Kanaler i Sverige