Hopp til innhold

«Draug» (1908)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Draug»
Karriere
FlaggstatNorge
SkipstypeJager
Oppkalt etterdraug
KlasseDraug-klassen
Bygget ved Carljohansværns Værft i Horten.
KjølstrekkingUkjent.
Sjøsatt18. mars 1908
Operativ-
SkjebneUtrangert i England november 1943.
Søsterskip«Troll», «Garm»
Tekniske data
Deplasement578 tonn utrustet, ca. 500 som lett skip.
Lengde69,2 m
Bredde7,3 m
Dypgående2,9 m
FramdriftTriple expansionmaskiner, 8000 IHK ved 340 rpm. 27 knop.
Rekkevidde- n. mil
Pansring-
Bestykning6 stk 76 mm kanoner
3 stk torpedokanoner.
Mannskap76 mann
Fly-

«Draug» var en jager i tjeneste for Den norske marinen 1908–1944.

«Draug» ble bestilt sammen med «Troll» og «Garm», alle identiske. Jagerne ble bygget både fordi en trengte nye fartøyer, men også fordi fartøyet «Valkyrjen» viste seg for tregt for oppgaven det var bygget for: nemlig å holde fremmede torpedofartøyer borte fra kysten, altså en torpedobåtjager, og samtidig opptre som en torpedobåt selv. «Valkyrjen» hadde en toppfart på 23 knop – «Draug»-klassen fikk en toppfart på 26,5 knop, og ble, ifølge kildene, mer manøvrerbare enn det «Valkyrjen» var.

Under første verdenskrig var «Draug» utkommandert som nøytralitetsvakt. Draug, under kommando av kaptein Thore Horve, var på nøytralitetsvakt med base i Haugesund 9. april 1940. Ved utbruddet av krigen ble «Draug» med i kampene ved kysten. «Draug» stoppet det tyske lasteskipet «Main» som skulle støtte den tyske landgangen i Bergen, utenfor Haugesund den 9. april 1940. Skipssjefen på «Draug», kaptein Horve, besluttet å føre begge fartøyene til England. «Main» ble under overfarten senket av egen besetning, og mannskapet herfra, på totalt 67 mann, ble tatt om bord i «Draug». I England ble Draug bygget om, blant annet ble skytset oppgradert til mer tidsriktige standarder, og en av skorsteinene ble fjernet. «Draug» tjenestegjorde videre som eskortefartøy for konvoier på østkysten av England, og ble først utrangert i november 1943. Kaptein Horve ble tildelt Krigskorset med sverd i 1942.

Søsterskip

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Viceadmiral C. Sparre (red.) (opplysninger hentet fra Fartøier, av kommandørkapt. Chr. Blom, underdirektør ved marinens hovedverfts skibsbyggeri): Norges Sjøforsvar 1814–1914 Aschehoug 1914.
  • Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]